Da jeg var ung var det alltid god stemning på 17 mai – og rabarbra og eggelikøren fløt fritt. Det som derimot ikke fløt fritt var selvbeherskelsen. Hadde man nippet for ofte til snaps-glasset, ja, da tok man rett og slett kvelden, av respekt for sine medmennesker og spesielt barna.
I dag tar man sjeldent kvelden. Jeg vet ikke engang om vi vet at kvelden kommer? Med introduksjonen av sjampanjefrokosten, har vi åpnet opp for et gedigent fyllekalas – aldri før bevitnet i min levetid. Det er en unison «jaktstart» i kappløpet for å oppnå den ultimate rusen og lykken mange føler de «fortjener». Utfordringene til denne nye trenden ligger i selve navnet: «sjampanjefrokost».
For det første er det et misvisende navn; det er kun de med lommene full av spenn som drikker sjampanje. Alle oss andre drikker Cava fra Spania, Prosecco fra Italia eller Cremant fra Frankrike. Det er i hovedsak samme produktet, bare produsert i forskjellige land og områder – altså et «domene issue» som viser til status og rang. Vi kan godt kalle det sjampanje, men for de fleste av oss er det fortsatt bare musserende vin.
For det andre er jeg bra sikker på at produsentene ikke hadde tenkt seg dette produktet som en fast «gjest» ved frokostbordet. Musserende vin har alltid vært en «før middag-aperitiff», ikke en erstatning for Kellog`s Cornflakes med melk.
Det skal også nevnes at sjampanjefrokosten er et importert produkt fra de landene som ikke kjenner til det norske fenomenet «helgefylla». Opprinnelig besto denne «frokosten» av en del musserende vin med to deler appelsinjuice. Vi har nok bare glemt av denne ene ingrediensen, appelsinjuicen?
Les også: «Gi nasjonaldagen tilbake til barna»
Er man så «heldig» at 17. mai faller på en torsdag, slik som i år, kan man være bra sikker på at det blir langhelg på de fleste av oss. Og når det er langhelg, ja, da skal det drikkes. Jeg kommer selv fra et langt liv i restaurantbransjen, og alkohol er en del av min hverdag – på godt og vondt. Jeg tar meg gjerne et glass musserende vin, uavhengig av hvilken dag det er – og jeg nyter vinen med god samvittighet.
Det jeg derimot ikke gjør er å drikke meg overstadig full klokken tre på dagen med håndsydd bunad og arvesølv på meg. Det viser seg dessverre at barn synes overstadige fulle folk er skremmende, så når jeg er omringet av barn, gjør jeg det jeg kan for å unngå akkurat denne situasjonen. I går bevitnet jeg utallige drita fulle mennesker som ravet rundt på byens etablissementer og krevde sin rett til å feire nasjonaldagen – og sin rett til å lage kvalme!
Det er en trist fallitterklæring å måtte innse at denne nye fylletrenden har fått et rotfeste i byen vår. Det er, etter min egen erfaring, blitt en skremmende større andel overstadige fulle folk på byen på 17 mai de siste årene. Å måtte nekte folk alkoholservering på høylys dag, i et lokale fullt av barnefamilier, er blitt et trist faktum for mange restauranter og kafeer i Tromsø by.
Jeg er, som nevnt tidligere, glad i å ta meg et glass vin, men jeg kjenner min egen begrensing og slutter derfor å drikke før jeg tipper over. Befinner du deg i kategorien av mennesker som mangler denne innebygde drikkesperren? Da burde du kanskje revurdere om sjampanjefrokosten er rette tingen for deg …