Jeg var forleden dag ytterst på Sørjetéen. Man kan komme lett ut hvis man går på fjære sjø. Men man kan bli fanget inne av floa hvis man ikke passer seg. Her var det som vanlig noen som forsøkte fiskelykken. Plattingene som skal huse krykkjer, sto tomme. Fuglene liker seg vel ikke i det aller nærmeste nabolag med mennesker. – Derimot kan det se ut som om krykkja har funnet seg en plass inne på kaia. Tydelige hvite striper og klatter med måseskitt kunne tyde på det.

Men så var det måseegg. Det er rette tida nå. Vi vil jo gjerne jage bymåsen bort fra takene våre. Skulpturer med ugle og flygende hauker som drager er å se mange steder. Men det kan synes som om måsen ikke blir redd for dem, slik det var forutsatt. Men hvorfor ikke ta eggene deres? Tradisjonelt skulle man la det være ett egg igjen i reiret. Da ville måsen nøye seg med det. Hvis man tok alle, kunne ett av to skje: Enten la måsen nytt kull. Eller den skydde reiret.

Så dette er et probat middel: Ta eggene! Og dessuten smaker de godt! Måseegg er en kulinarisk opplevelse på denne tiden av året. Mange «hæres» ikke å spise egg fra bymåsen. Men her kan jeg røpe resultatene i et vitenskapelig eksperiment. Vi hadde egg plukket på den ytterste nesten nøgne ø lagt av autoriserte måser fra yttersida. Og så hadde vi egg fra bymåsen samlet inn i Storgata 28. Vi kokte to egg, ett fra den ene gruppen og ett fra den andre. Og resultatet var: Ingen forskjell, verken i konsistens eller smak!

Dette minner meg om noe fra min oppvekst i Tromsø på 1950-tallet. Vi gutter kom ofte hjem med fiskefangster fra Jetéen. Mor serverte dette skamløst til middag. «Fysj og fy», sa folk. «Kloakkfisk!». Men fisken smakte helt fint. – Hvis min mor skulle forsøke å anføre det, fikk hun jo vite at hun var sørfra, og at det var mye hun ikke hadde greie på!