Hva har regjeringen sagt til Tromsø – egentlig?

Foto: Statens vegvesen 

meninger

Om ikke lenge skal Tromsø forhandle om en byvekstavtale med staten, som skal finansiere nye og bedre veger og kollektivtiltak i en by som vokser raskt. Det er opp til Tromsøs politikere og befolkning å vurdere om planen som kommer ut av disse forhandlingene, er egnet for å ta vare på byens utvikling.

Som i alle byer som er i ferd med å få en byvekstavtale, har Statens vegvesen bare i oppdrag å utrede deler av beslutningsgrunnlaget. Det er likevel viktig at både de som skal vedta planen, og trafikantene som skal nyte godt av den, har riktige fakta i saken.

Den første viktige presiseringen er at fordelingen i dette spleiselaget, mellom kommunen, fylkeskommunen, staten og trafikantene, ikke er klar. Tvert imot vil dette være et sentralt punkt i forhandlingene som starter i løpet av året. Finansieringsplanen for byutviklingsprosjektet Tenk Tromsø er ikke bestemt. De vedtakene som er gjort i saken, viser tallene vi kjenner og så langt kan forvente som inntekter som en del av en framtidig byvekstavtale.

Rigmor Thorsteinsen 

 

Nettopp dette er den andre viktige presiseringen: Det er som en del av en byvekstavtale vi kan forvente disse midlene fra staten. Verken Tromsø eller andre byer med belønningsordning kan forvente å få disse midlene med inn i framtiden uten at de er en del av en byvekstavtale. Også for det statlige bidraget til ny tunnel- og vegforbindelse mellom Breivika og Langes, foreløpig på 620 millioner kroner, presiserer regjeringen og Stortinget dette i Nasjonal transportplan:

«Prioriteringen er betinget av at det blir tilslutning for et opplegg med delvis bompengefinansiert utbygging av prosjektet gjennom en ny bypakke for Tromsø». Det er altså ikke riktig, som Terje Walnum skriver i iTromsø, at disse pengene «kommer uansett». Det vil være uklok strategi å basere seg på en slik tro, stikk i strid med klarteksten i det viktigste samferdselspolitiske dokumentet vi har i Norge.