Hvert år produserer norske meierier 743.000.000 liter melk. Visste du at nesten 100.000.000 av disse literne skylles ned i vasken? Dette tilsvarer 270.000 liter melk hver eneste dag og 13 prosent av alt som produseres.
Mye av denne melken er fullstendig drikkbar, og kastes på grunn av datoskrekk eller fordi den ikke brukes i tide.
1. juni er det verdens melkedag. Med 84 liter i året per person er Norge på verdenstoppen i melkedrikking. Et iskaldt glass melk er nærmest en del av den norske folkesjela. Derfor mener jeg at vi bør ta mye mer ansvar for all melken som produseres i det ganske land.
Det skjer heldigvis positive ting, og i 2017 tok Q-meieriene et oppgjør med datostemplingen og innførte «best før, men ikke dårlig etter». Nå i januar fulgte Tine i deres fotspor. Formålet med den nye datomerkingen er å redusere matsvinn og gjøre forbrukerne oppmerksomme på at vi må bruke sansene før vi i verste fall kaster.
Fordi: Hvis du er i tvil om melken er god, er det nok å følge den gamle regelen «se, lukt, smak» og drikk. Et annet triks er å helle den i kaffe eller te. Syrligheten i de varme drikkene gjør at melken skiller seg, så det er en god indikator på om melken er dårlig.
Dersom melken lukter eller smaker litt rart, kan den alltids brukes i brøddeig, vaffel- og pannekakerøre, smoothie, grøt osv. Melk kan også fryses i inntil seks måneder, så dersom tiden begynner å bli knapp kan melken puttes i fryseren og brukes neste gang du lager grøt eller vafler.
Med dette ønsker jeg alle en god verdens melkedag, og husk å ta vare på melken. For hva er vel vitsen med å bruke masse ressurser på melkeproduksjon hvis den deilige melka bare helles i vasken?