Høye ambisjoner for universitetsmuseet må avspeiles i nybygget

Det nye universitetsmuseet i Tromsø må bli et kultur- og kunnskapssenter for hele Norge, vårt nasjonale arktiske museum.

Illustrasjonen vises volumet på nybygget, ikke utseende, til Tromsø Museum - Universitetsmuseet.  Foto: AT Plan & Arkitektur

meninger

Norge er en av veldig få arktiske nasjoner, og museet kan bli unikt i verden, en verdensledende institusjon. Lokale og regionale forventninger til dette museet er høye.

Den nasjonale ambisjonen må også være høy for dette bygget på 20.000 kvadratmeter til 1,5 milliarder kroner. Som universitetsmuseum i den arktiske hovedstad, i umiddelbar nærhet til Framsenteret med Polarinstituttet og Arktisk Råd, vil det inngå i en nasjonal og internasjonal kontekst.

Slik vil det være viktig i det sirkumpolare området, og denne tyngden må gjenspeiles i ambisjonene for bygget. Mange av oss ønsket et arkitektkonkurranse: En design- og planprosess med flere utkast til utforming styrker muligheten til å skape et ikonisk og viktig bygg.

Saken om nybygg og Statsbyggs tilnærming til oppgaven har fått mye engasjement og oppmerksomhet lokalt og man frykter at oppgaven ikke blir gitt en prosess som tar inn over seg betydningen av bygget og ikke får de gode innspillene ved at prosessen er for lukket og smal uten konkurranse.

Prosessen fram mot avgjørelsen om utforming av bygget, ikke minst med tanke på arkitektur, er viktig. En løsning der Statsbygg velger en av prosjekteringsgruppene fra anbudskonkurransen med påfølgende åpen prosess med flere interne forslag og variasjoner rundt gruppens forslag, gir ikke fullt tilfredsstillende svar på utfordringen.

Hvis det velges et forslag som er arkitektonisk svakt blir det ikke bedre av at det utarbeides variasjoner rundt dette. Da er det for sent.

Det er det overordnede grepet som er det viktige utgangspunktet. Jeg utelukker ikke at det er prosjekteteringgrupper blant dem som har levert forslag i anbudskonkurransen som kan levere gode forslag, men prosessen er i utgangspunktet blitt for smal.

En løsning i nåværende situasjon kan være at Statsbygg velger blant noen aktører i den utførte anbudskonkurransen og får disse til å komme med sine ulike forslag som så er grunnlag for en åpen prosess fram mot endelig valg av konsept, uttrykk, arkitektur og andre løsninger.

Det ville gitt en bredere tilnærming, flere forslag, lavere risiko for at det velges et dårlig forslag og en bredere deltakelse fra samfunnet. Det skulle heller ikke gi store ekstra kostnader eller forsinkelser.

Jeg har argumentert overfor departementet for at det må velges en slik løsning med flere reelle forslag i den videre prosessen. Nå gjelder det å opprettholde fokus på arkitektur og kvalitet. Det må være tydelig for Statsbygg i prosessen videre at ambisjonene for bygget må være høye og gjenspeile og fremme museets betydning.