Kommentaren:

Ønsker oss ikke svenske tilstander, men danske

Ved en slik endring av sykelønnsordningen, vil sannsynligvis terskelen for å melde seg syk bli litt høyere, skriver Stig Jakobsen i sin kommentar.
meninger

Virke-sjef Vibeke Hammer Madsen kommer med et varsku etter at ferske tall når det gjelder norske folks sykefravær viser at vi er langt mer sykmeldt enn våre nordiske naboer.

Det per i dag snakk om utgifter på 69,6 milliarder kroner årlig for Den norske stat, og denne vil Virke ha ned.

«Selvsagt er ikke nordmenn mer syke enn svenskene og danskene: Det er nødt til å være forskjellene i sykelønnsordningen som er den viktigste årsaken», sier Madsen.

Hun mener vi må lage en mer bærekraftig sykelønnsordning, som gjør at regningen for dagens unge ikke blir for høy å bære i fremtiden.

De faktiske tallene viser at en arbeidstaker i Norge er sykmeldt 14,8 dager i året i gjennomsnitt. Tilsvarende tall er 11,9 dager i Sverige og 8,5 dager i Danmark. Dette er OECD-tall fra 2015.

Sykefraværsprosenten fra 2016, hentet fra statistiske byrå/arbeidsdirektorat i de tre landene, viser at andelen av arbeidsstyrken som er sykmeldt er 6,3 prosent i Norge. I Sverige er den 3,8 prosent og i Danmark 3,6 prosent. Ifølge SSB har andelen sågar steget til 6,5 prosent i Norge i fjerde kvartal 2017.

Fra tid til annen løftes forslaget om å innføre karensdager i Norge. Innen sykelønnsordningen betyr karensdag at hvis den ansatte er syk og må være borte fra jobben, går det et antall dager før arbeidsgiver begynner å yte sykepenger.

I Sverige har man én karensdag, hvor de ansatte mister lønn første dag de er borte fra jobb. Deretter dekkes bare 80 prosent av lønnen under sykdom. Danmark har ikke karensdag, men sykepengeutbetalingen er lav, bare 4.245 kroner prer uke. 2/3 av danskene har imidlertid kollektive avtaler, som gir rett til full lønn.

Virke vil ikke ha karensdag i Norge, og går sånn sett mot forslaget til Bedriftsforbundet og de borgerlige ungdomspartiene. Forslaget til Virke går ut på at man heller redusere dekningsgraden. Hvis man for eksempel bare får 80 eller 90 prosent lønn de første 16 sykedagene, mener de at sykefraværet vil bli kraftig redusert.

I 2013 foretok Norstat en undersøkelse blant 600 ledere i norske virksomheter som viste at 49 prosent hadde mest tro på karensdag. Bare 17 prosent mente at reduksjon i lønn på 20 prosent i sykdomsperioden vil være det mest effektive virkemiddelet.

Tallene fra våre naboland peker imidlertid i retning av at sistnevnte er mest effektivt, hvilket er grunnen til at Virke foreslår dette. Det er bra at Virke ser på en ny ordning uten at denne rammer de langtidssykmeldte. Alvorlige og kronisk syke må skjermes, og det ser ut til å være tanken her.

Forskjellen mellom de skandinaviske landene er imidlertid størst når det kommer til kortere sykmeldinger. Per i dag er 64 prosent av det legemeldte sykefraværet i Norge kortere enn 16 dager.

Ved en endring av sykelønnsordningen for disse, vil sannsynligvis terskelen for å melde seg syk bli litt høyere, noe man har sett i Sverige og Danmark.

Det skulle nemlig ikke være geografiske, økonomiske eller andre grunner til at sykdomsmønsteret er så himmelvidt forskjellig i de tre landene.