Ingen argumenter som er fremsatt av den rive-ivrige delen av administrasjonen i kommunen kan rettferdiggjøre riving, verken isolert sett eller samlet. For Tromsdalen bydel er det tap av både identitet og bruksmuligheter om bygningen blir revet.

Bygningen som ble oppført i 1961 huset Troms Kraft inntil brannvesenet i Tromsdalen flyttet inn i 1981 etter noen bygningsmessige tilpasninger. Da den nye brannstasjonen i Stakkevollvegen ble tatt i bruk i 2010 ble stasjonen i Tromsdalen nedlagt.

I 2012 fikk kommunen utarbeidet en teknisk tilstandsrapport. I innledningen står definert følgende formål for oppdraget: «Gi et klart bilde på hvorvidt brannstasjonen i Tromsdalen skal rives, eller om den kan innlemmes og tilknyttes det nye helse- og omsorgssenteret (Otium) som skal ombygges.»

Brannstasjonens skjebne ble allerede her beseglet. Otium var eneste målgruppe for ev. videre bruk! Ingen andre brukergrupper ble vurdert som aktuelle, selv om disse skulle ha behov for leieareal som ikke krever sykehjem-standard. Dette gjelder blant annet «Tromsø brannhistoriske samling» som er lagret i bygningen, og ungdomshuset Kulta som er nærmeste nabo. Resultatet ble som man måtte forvente.

Rapporten skriver i sin konklusjon at «Bygningen, som er fra 1951, må gjennomgå så omfattende arbeider at det ikke kan anbefales å utføre dette arbeidet». Rapporten tar utgangspunkt i oppgradering av bygningen til dagens forskriftskrav. Det pekes på at bæreevne må forsterkes, VVS-anlegget rives og nytt luftbehandlingsanlegg og sanitæranlegg må installeres.

Videre er det «indikasjoner på at det finnes miljøfarlige stoffer som må tas hensyn til ved berøring av disse.» I en kort merknad om fremtidig bruk degraderes bygningen til å kunne fungere som lager, men at dette likevel krever nytt luftbehandlingsanlegg og sanitæranlegg, samt anbefaling om utskifting av elkraft-anlegget og tele/data-anlegget. Bare heisen godkjennes for videre bruk.

Tilstandsrapporten ble lagt til grunn for et rivingsvedtak i byrådsperioden 2011 – 2015. Nå står maskinene klare.

Når kommunen står som eier er det spesielt viktig at rivingsvedtak blir underlagt en åpen prosess. Kommunen har myndighet til å kreve at privateide bygninger ikke skal forfalle eller rives ved å regulere miljø eller enkeltbygninger til vern. Lista over bygninger i Tromsø med formelt vern viser at denne myndigheten utøves selv for bygninger med liten kulturhistorisk interesse. Terskelen for riving bør ligge minst like høyt når kommunaleide bygninger drar på åra.

Problemet er at dokumentasjonen og konklusjonene i rapporten preges av en oppsiktsvekkende mangel på alternativ tenkning. Her skal det være alt eller ingenting. Dette gjelder så vel bygningens bærekonstruksjon som det meste av tekniske installasjoner.

Rapporten vurderer bygningen og tekniske anleggs tilstand opp mot kravene til nye bygninger. Den gir derved forståelse av at omfattende utskifting av tekniske anlegg og oppgraderinger av bygningens konstruksjon er nødvendig, uavhengig av hvilken bruk bygningen får. Det konkluderes blant annet med at taket ikke oppfyller TEK 10-forskriften til godkjent bæreevne, og at dette også vil føre til at betongsøylene må forsterkes.

Da bygningen ble oppført i 1961 – ikke 1951 som rapporten skriver – var kravene til bærekonstruksjon og betongfasthet lavere enn dagens krav. Dersom bygninger som ikke oppfyller dagens forskrifter mht. bæreevne skal rives, vil et slikt prinsipp få konsekvenser for utallige bygninger i hele landet. Det er ikke samfunnsøkonomisk forsvarlig.

Tromsø kommune har anledning til å følge Plan og bygningsloven kap. 31–2 som handler om krav til eksisterende byggverk. Her står: «Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader.»

I ett eller annet ledd i prosessen mot rivingsvedtaket måtte det ha vært en stemme som sa: Fyll bygningen med funksjoner som ikke krever høyteknologisk utstyr og kostbar drift! Ved ikke å ha vurdert oppgradering knyttet til alternativ bruk slik plan- og bygningsloven åpner for, gir prosessen dessverre inntrykk av at rapporten er et bestillingsverk.

Kommunen oppfordres til å følge kommuneplanens samfunnsdel 2015–2026 pkt. 6.2.2. Her står følgende: «Et bærekraftig samfunn disponerer et uendret ressursgrunnlag over lang tid. I økonomisk sammenheng vil det si at kostnadene til å drive samfunnet ikke skal overstige inntektene, og at disse inntektene genereres på bærekraftig måte. Fokuset må rettes mot bevaring av produktive jordbruksarealer, bruk av miljøvennlige byggematerialer, gjenbruk og gjenvinning og generelt redusert forbruk.»

Tromsdalen brannstasjon gjelder en offentlig bygning som er oppført i miljøriktige og slitesterke naturmaterialer som betong, teglstein, skifer, glass og kobberbeslag. Bygningen er representant for etterkrigstidas modernisme i norsk arkitektur, og i Tromsø et enestående godt eksempel på dette. Studier av energiforbruk og miljøregnskap favoriserer i svært høy grad rehabilitering fremfor riving. Dagens byggekostnader er store, brannstasjonens hovedbygning på 730 m² vil som nybygg koste tilnærmet 40 mill. Istandsetting og rehabilitering til en tilpasset ny bruk vil være det eneste riktige både økonomisk og miljømessig fremfor å bruke 1,5 mill. på riving. I stedet for å la bygningen forfalle, må miljøkommunen Tromsø være et eksempel for næringsliv og private mht. ressursbruk. Skattepengene skal brukes med fornuft.

En miljøkartlegging viser ikke funn av asbest eller andre helsefarlige stoffer som må saneres før videre bruk. Det betyr at miljøproblemet oppstår den dagen bygningen skal rives. Det er derfor ikke et argument for riving når enhetsleder for Utbyggingsetaten henviser til denne rapporten som del av beslutningsvedtaket om riving. Det er prisverdig at ungdommen fikk flytte inn i rehabiliterte lokaler i den gamle brannstasjonen i Parkgata, men initiativet mot riving i Tromsdalen ønsker å gå en annen vei. Vi ser for oss en forsiktig rehabilitering til langt lavere kostnad. Del av rehabiliteringen kan skje som lære-arena for elever ved byggfaglig linje VG. «Tromsø brannhistoriske samling», pensjonerte brannmenn, Gutta på skauen, bydelsrådet i Tromsdalen og andre frivillige deltar ganske sikkert i dugnadsarbeid. For beboere i Tromsdalen er ressursen og potensialet for videre bruk like verdifullt som selve vernet av bygningen.

Et revidert konsept med ny bruk og forsiktig oppgradering må fremlegges for politikerne. Tanker om dette er at hovedbygningens 1. etasje kan benyttes som lokalsamling for den enestående samlingen av brann-, varslings- og slukningsutstyr helt tilbake fra slutten på 1800-tallet.

Kulta og Otium er nærmeste naboer til bygningen med direkte tilgjengelighet via parkområdet. Kulta trenger verksted og lager for kulissearbeider, møterom, etc. Tromsdalen ungdom og eldre trenger møtested i lavpris-sjiktet som tåler aktiv bruk. Bygningen med parkanlegget kan med sin sentrale plassering og gode tilgjengelighet bli Tromsdalens nye treffsted med servering og aktiviteter også for turiststrømmen til Ishavskatedralen. Park og bygning kan være møteplass for regionale kunstnere med skiftende utstillinger. Her kan ev. KORO (Kunst i offentlige rom) kobles inn med friske tanker og om mulig med penger.

Seksjonsleder for Drift og forvaltning skriver i e-post til initiativet mot riving: «Jeg ser ingen hensikt i å ha møte angående den gamle brannstasjonen i Tromsdalen. Reguleringsplanen for området viser at bygningen må saneres for å få plass til ny gang og sykkelvei langs E8». Videre begrunner han riving med at bygningen er del av Otium-planen, og at sanering må skje i løpet av året. Slik gang- sykkelvei er vist i Otium-planen vil det være i konflikt med brannstasjonen. Det er imidlertid fullt mulig å forskyve traseen noe mer mot vest slik at brannstasjonen ikke blir berørt. Alternativt kan traseen legges gjennom parken. Dette gir ingen negative konsekvenser for gjennomføring av Otium-planen.

Brannstasjonen fungerer i dag som støy- og støvskjerm mellom E8 og parken. Dette er av vesentlig betydning for opplevelsen av parken og miljøet rundt Kulta-bygget. Ettersom parkdraget er regulert til hensynssone kulturmiljø vil det ikke tillates å etablere et støygjerde dersom brannstasjonen rives.