Her velger jeg å kommentere som privat person, selv om jeg er ansatt i Norges største miljøorganisasjon Framtiden i våre hender. Folk kommer allerede i dag fra ulike verdenshjørner for å oppleve fart og spenning i Nord-Norge. Vi har blant verdens mest naturgitte forutsetninger for nettopp det, fjellsider, snørenner, hav, elver og vind.

Zipline er definisjonen på hvor ille det har gått med mennesket. Man stiller seg frivillig i kø for å oppleve maks 30 sekunder med stress for å trykke på play-knappen. Etterpå sitter man igjen med en video alle andre i køen har og erindringen om at man glemte å se opp og rundt seg. Det viktigste er tross alt å svi av feriebudsjettet og få rett kameravinkel.

Hva ønsker vi at turister og folk skal sitte igjen med etter et besøk i Tromsø? Norge er blant de få land med en noenlunde intakt natur og frister folk fra hele verden til å se nettopp det, vill vakker natur.

Men enda viktigere er hensynet til alle de som i dag kan ta på ski eller sko, og finne naturglede å ro i sakte fart innover Tromsdalen. Jeg forstår at reiselivets paradoks spiller en rolle her. Det som har stor opplevelsesverdi, har ofte liten pengeverdi. Å gå innover Tromsdalen er noe alle kan gjøre gratis.

Å sette opp zipline har liten opplevelsesverdi, men stor kortsiktig pengeverdi, for den som setter opp galskapen. På lang sikt tror jeg Tromsø har mer nytte av å satse på de unike naturgitte forutsetningene vi har i Tromsø, fremfor å gjøre det mange andre kjedeligere destinasjoner har gjort før oss: Å sette opp en hyleline, klikkeline, hippline eller hva kalte du stålwire oppsetningen?

Det er på tide at folk tar seg sammen. Vi må slutte å oppsøke køer frivillig for å gjøre det som står i en katalog. Barna våre fortjener å utforske de naturgitte forutsetningene de selv har og vi har.

Nysgjerrigheten og lysten til å utforske naturlige omgivelser. Jo eldre vi blir, jo mer blir vi fortalt at vi ikke får til og mer penger bruker vi på å betale for noe som liksom skal være kult.

Jeg tar med guttungen på telttur i Tromsømarka 400 meter fra huset, vi går på fjellet sammen, står på ski og fyrer bål. Jeg mener ikke at alle skal gjøre det, eller tvinge folk ut på tur. Men vi må vise folk og barn at naturen er åpen for utfoldelse og eventyr.

Et barn som har fått sove ute, kjent vind i håret og lyttet til stillhet er et rikere barn enn de som har sovet alle sine dager i en myk seng. Turister som besøker Tromsø blir rikere av en stille tur innover Tromsdalen, enn en kort hylestund gjennom lufta i Tromsdalen.

Og jeg tror at de turistene som rusler opp langs elva og kanskje tar en kaffe ved Lavooen heller vil komme tilbake og fortelle om opplevelsene hjemme, enn de som sitter igjen med et stusslig videoklipp på 30 sekunder.