Etter at Buresund-utvalget leverte sin rapport, den såkalte mulighetsstudien, som tok for seg utviklingen av Tromsø Museum og kunstfak sin fremtidige organisatoriske plassering, har det vært skrevet en rekke interne høringssvar til rapporten.

Utvalgets forslag om sammenslåing av Kunstfak og HSL innebærer at dagens Kunstfak flyttes fra nivå 2 til nivå 3 og blir et eget institutt på HSL. Kunstfakultetet selv går imot en slik plassering blant annet fordi det ikke finnes noen faglig begrunnelse for organiseringen. På administrasjon ser det heller ikke ut til å være penger å spare, snarere tvert imot.

Forfatterstudiet ved UiT er en del av Kunstfakultet. Forfatterstudiet støtter helhjertet opp om fakultetets syn på sammenslåingen med HSL. Det virker også som om HSL selv i økende grad er usikre på hvor lett det skal bli å få innplassert kunstfagene ved sitt fakultet. Det er åpenbart en utfordring at kunstfagene har disse sidene ved seg som gjør dem nettopp til kunstfag, og som blant annet gjør at det finnes opptaksprøver, metodikk og eksamensavvikling som avviker sterkt fra andre fagområder på HSL.

Det som virkelig overrasker i HSL sitt høringssvar er at fakultetet ser ut til å ha kommet på at blant annet forfatterstudiet skulle kunne være et fag som enkelt skulle kunne skilles vekk fra de andre kunstfagene og integreres «på skikkelig» i HSL sin egen portefølje.

Da må noen igjen spørre: Hvor i all verden finnes den faglige begrunnelsen?

Forfatterstudiet har som de andre kunstfagene egne opptaksprøver, forfatterstudiet arbeider som de andre kunstfagene etter en helt annen metodikk enn for eksempel litteraturvitenskap eller språkfag. Det handler alltid om praksisnærhet, om studentenes sensibilitet og håndverksmessige kunne i en skapende, kunstnerisk prosess. De fleste vet at kunstakademiet ikke utdanner kunstvitere, like åpenbart utdanner ikke forfatterstudiet litteraturvitere.

Forfatterstudiet i Tromsø har de siste fem årene ligget på kunstakademiet. Studiet har i den tiden hatt en formidabel økning i søkning. Studiet har samtidig som det første forfatterstudiet i landet utviklet et opplegg med 3 årsstudier. En bonus er det også at svært mange av studentene som har gått i Tromsø debuterer som forfattere på etablerte forlag i Norge. Vi skal ikke påstå at det bare finnes én grunn til det noe av dette. Det finnes mange. Men den videre utviklingen og suksessen til forfatterstudiet (kunstfagene) i Tromsø henger sammen med at faget (fagene) får rom til å utvikle seg på sine egne premisser, slik det (de) har fått de siste årene, og altså ikke forsøkes integrert der det (de) ikke hører hjemme.