Oppslaget i iTromsø lørdag 9. juni – «Da samekvoten kom til nabobygda» – illustrerer med all ønskelig tydelighet en udemokratiske tenkemåte og en iboende urettferdighet i dagens samepolitikk. sjøsamiske rettigheter defineres i dag som kulturvern av Sametinget. Særtrekk ved denne næringsutøvelse avhengig av utøverens etniske tilhørighet, kan imidlertid ikke påvises. Det kan man slutte ut fra NOU 2001:34 «Samiske sedvaner og rettsoppfatninger», kapittel 3 «En etnisk samisk sedvanerett i fiskeriene?»
«Den avgjørende særsamiske identiteten er fraværende hos dem som gjør krav på en spesiell samisk sedvanerett». Videre: «Folk i samiske kjerneområder driver sitt fiske på en måte som ikke kan skilles fra norsk praksis i andre distrikter. [ ...] Siden sjøsamene har tapt sin etniske identitet gjennom økonomisk og kulturell assimilasjon, er eneste mulighet en lokal sedvanerettsløsning». I kapittel 4, som drøfter dette emnet, fremgår det at «Siden samiske og norske fiskerimønstre er identiske, er det ikke snakk om en spesiell samisk fiskeriutøvelse. Etnisk orientert fiskeripraksis finnes ikke».
Det er professor Peter Ørebech ved UiT som har skrevet det refererte kapittel i NOU-en, som konkluderer som sitert, med bakgrunn i blant annet undersøkelser og intervju av en rekke fiskere i Finnmark i forkant av utarbeidelsen av disse kapitlene.
Heller ikke NOU 2008:5, «Retten til fiske i havet utenfor Finnmark», kunne påvise noen spesiell samisk sedvane i fiskeriene, eller påvise at det finnes en spesifikk, levende sjøsamisk kultur og sjøsamisk fiske. Her er kilden Kystfiskeutvalgets innstilling. Leder av utvalget var dr. juris. Carsten Smith; tidligere leder av samerettsutvalget og en varm venn av Sametinget.
Norske Samers Riksforbund (NSR) mister grepet i samiske kjerneområder og satser derfor på å få innpass i kyst- og fjordstrøkene i Nord-Norge. Vel vitende om at etnisk orientert fiskeripraksis finnes ikke, taler Sametingets næringsminister Silje Karine Muotka (NSR) om sjøsamer som driver sjøsamisk fiske i sjøsamiske områder. Statlige myndigheter tror på myten om en levende sjøsamisk kultur, og innførte i 2014 systematisk og permanent etniskrelatert forskjellsbehandling av fiskere. To naboer, en utenfor og en innenfor Sametingets virkemiddelområde, som begge er i åpen gruppe med samme type fartøy og redskap, og som fisker i samme område, har ulikt kvotegrunnlag. Og dermed ulikt økonomisk utkomme som beskrevet i lørdagens oppslag i iTromsø.
«Vi har alltid forsøkt å kjempe med list», sa Muotkas sjef, sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) i sin nyttårstale i år. Med list som våpen har NSR som påvist, fått uttelling i de ytre strøk i landsdelen.
Nå tyder mye på at de også kan få uttelling med list som våpen i de indre strøk. Siden 2011 har Sametinget forhandlet med Kommunal- og moderniseringsdepartementet om oppfølging av NOU 2007:13 «Den nye sameretten», som dreier seg om land- og vannrettigheter sør for Finnmark. 14. mai 2018 orienterer KMD i en pressemelding at departementet, Norges Reindriftssamers Landsforbund og Sametingsrådet er enige om innholdet i lovproposisjon med forslag om å lovfeste plikt for kommuner og fylker fra Hedmark til Finnmark, til å konsultere Sametinget og samiske interesser. Gir Stortinget sin tilslutning til forslaget, har samelandsideologene kommet et godt stykke videre i prosessen med å utvikle ideen om delstaten Sápmi.
Næringsdepartementet opplyser i sin reiselivsmelding i 2017 at «Sápmi strekker seg fra Hedmark til Finnmark» og Høyre orienterer i en valgkampvideo i fjor om at «Naturen tilhører reindriftssamen». Var dette resultater av bruk av list som våpen?