Opphoping av søppel er noe alle som ferdes langs kysten legger merke til. Norge ønsker å selge sjømat fra et rent og rikt hav og reisemål der man kan få oppleve vill, rå, vakker og ikke minst ren natur.
LES OGSÅ: Nei til dyreplageri og ja til gratis buss. Dette engasjerer elevene i 5. klasse på Solneset.
Men dette bildet forstyrres
av at det ligger store mengder søppel langs hele kysten. Ryddeaksjoner har gitt et økende engasjement rundt marin forsøpling og plastforbruk, samt for å få fjernet store mengder plast fra naturen. Dette er veldig bra. Men for å få bukt med problemet må vi skaffe kunnskap om hvor søpla kommer fra og hvorfor den havner på havet.
Derfor gjennomfører kompetansebedriften Salt nå prosjektet «Strandsøppel dypdykk» finansiert av Miljødirektoratet. Denne informasjonen vil gi kunnskap for å kunne sette i gang det mest kostnadseffektive tiltaket i kampen mot marin forsøpling, nemlig forebygging. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med flere aktører og en av disse er Zing Ocean Conservancy (ZOC). Gjennom Arctic Cleanup Coalition, som også støttes av Miljødirektoratet, jobber Zing med opplæring og organisering av båtaktører innen turistnæringen i Troms slik at de kan bidra med opprydning av marint avfall. De har også en visjon om at dette vil engasjere turister slik at de tar med seg både budskapet og engasjementet hjem når de forlater Norge. Slik kan små aktører bidra til å løse et stort globalt problem.
Salt deltok på Zings første aksjon med reiselivsnæringa. Tromsø kommune, PEK (Plast, etikk og kunnskap) var også med på båten til Pukka Travels som seilte nordøst fra Tromsø til Nipøya.
Her ble det samlet inn et halvt tonn med strandsøppel, eller forskningsdata sett med våre øyne.
Mens den høye fiskeriaktiviteten ofte preger strandsøpla i Nord-Norge, viste dataene fra Nipøya noe helt annet. Her preget søppel fra bygg- og anleggsaktivitet strandsonen. Mengder av isolasjonsmateriale, plastduker, dreneringsrør og sprengningsledninger, inkludert dynamitt, ble registeret. Enorme mengder isopor lå spredt utover strandsonen og illustrerte hvor vanskelig det er å plukke opp plasten etter hvert som den blir til mindre og mindre biter.
Bare på et lite område ble det samlet inn
hele fem store søppelsekker med isopor. Vind og havstrømmer tilsier at mye av dette avfallet stammer fra Tromsø.
Slik har byggeboomen i Tromsøregionen bidratt til forsøpling av naturperlen Niøpya. Det burde være en tankevekker for bygg- og anleggsbransjen at så store mengder avfall finner veien ut i havet og hoper seg opp langs strendene i regionen. Derfor er det viktig at gode rutiner for søppelhåndtering er på plass ved Tromsøs bygg- og anleggsplasser. Dette gjelder like mye for bedrifter som for privatpersoner.
En bortblåst isoporbit her og en gjenglemt plastduk der samler seg på steder som Nipøya og slipper ut giftstoffer. De blir brutt ned til mikroplast ender kanskje opp i magen til dyr på jakt etter næring.
Vi har en vakker natur i Norge og vi er fremdeles en stolt havnasjon. Derfor må vi alle sammen bidra til å ta vare på kysten og naturen, slik at fremtidige generasjoner også kan få nyte vakker natur, rene strender og frisk fisk fra havet.
Neste gang du går over byggeplassen din og ser søppel på avveie så tenk: mitt ansvar!