Jeg er Regine Elvevold, 19 år fra Tromsø. For meg er det viktig å få være med vennene mine ut på byen. Hvordan skal jeg ha mulighet til dette når det bare er to utesteder jeg er sikret å faktisk kunne komme meg på do? Og i det hele tatt inn inngangsdøren?

Likestillings og diskrimineringsloven skriver at «Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter» (2018, § 1). Dette innebærer at alle bygg skal være tilrettelagt. Disse kravene er det få som oppfyller, da bare to av ca. 30 utesteder tilfredsstiller behovet etter nevnt lov. Hvordan skal vi da kunne komme oss inn? Og om jeg det hele tatt kommer inn, kan jeg da gå på do? Første gang jeg skulle på do på utestedet, Solid, gikk rullestolen akkurat inn, da jeg har en smal rullestol. Når jeg så toalettene lurte jeg på «Hvordan i helvete skal jeg klare dette?». Like etter så jeg et stort rom, som jeg trodde var toalett for damer. Det viste seg at dette store rommet var brukt som pissoar for menn. Hvorfor i all verden velger de å utforme toalettene slik?

Om ett år er jeg student, og jeg gleder meg som de fleste andre gjør. Erfaringsmessig snakker de fleste varmt om studentlivet, blant annet å få venner, dra ut og feste. Dette er noe jeg har gledet meg til lenge, helt til da jeg ble 18 år, og fikk mitt første møte med Tromsøs utesteder.

Når fadderuka kommer, kan jeg i det hele tatt være med på arrangementene? Dette er det utestedene som avgjør.

Hvor vanskelig er det egentlig å lage en rampe slik av vi kommer oss inn? Det er ikke vanskelig å få tak i mennesker som kan gi råd og tiltak for å bedre situasjonen.

Jeg er lei av å måtte bæres opp alle trappene, og føle meg hjelpeløs som et lite barn. Dette krever ingen stor investering – det gjelder å se mulighetene.