Anmeldelse av Tromsø Havn Prostneset

En katedral for de reisende, og alle andre

I 800 år har passasjerer ankommet Tromsø via Prostneset. Og endelig har fasilitetene kommet på plass.

5

Tromsø Havn Prostenset

Anmeldelse

meninger

Prostneset havneterminal har gitt byen en fantastisk terminal, byens inngangsport, vår Grand Central Station, Tromsø S. De reisende ankommer midt i byen fra byens beste side. Sett fra terminalen ser Tromsø nesten større og mer spennende ut enn byen er.

På tabellen står busser og båter ramset opp. Oi, man kan visst reise til Bergen fra Prostneset. Ja, det ha vært mulig siden 1893, men nå som det står på en tavle over mulige destinasjoner, ble det liksom offisielt. 

Kaffebønnas barløsning er kontinental og stasjonsaktig. Buss under tak, for et fremskritt. Butikkene er et tilbud til turister, og de holder høy kvalitet. Lav plast-trollfaktor. Hvis sola noensinne kommer tilbake, har terminalen to lune uterom som vil bli populære.

Til tross for å være et lite kjøpesenter, med et utvalg mest beregnet mest på turister, er dette et veldig lite kommersielt byrom. Det finnes mange tomme vegger, men ingen reklameplakater. Legg merke til det neste gang. Dette er en verden uten reklame. Nyt det (så lenge det varer).

Terminalen er stille, rolig og romslig. Selve venterommet vender seg mot landskapet, og kan gi det mest stressede menneske fred i sjelen. Det er tommelen opp for arkitektene, som tegnet dette allerede på slutten av 1990-tallet. Vår nye terminal er rett og slett sakral. En katedral for de reisende.

Så gratulerer Tromsø!

De som jobber her kommer til å være byens førstelinje mot turister fra hele verden. Spørsmålet de vil høre mest fra turister blir ikke «er trollene utryddingstruet» eller «hvor bor vikingene» eller «hvor er midnattssola om dagen» men «hvor er kiosken?»

Man kan ikke kjøpe brus, pølse, sjokolade eller lesestoff på terminalen. Man forventer jo en MIX-kiosk eller Narvesen. Jeg var innom terminalen halv sju på søndag kveld. Mange båter og busser skulle komme og gå den kvelden. Absolutt alt på hele terminalen var stengt. Ikke en gang en brusautomat eller kaffeautomat finnes.

Finnsnes sin terminal har kiosk/kafe som er åpen når båtene anløper. Det forventer man. Terminalen er noe mye større og noe litt annet enn de reisende trenger. De reisende trenger veldig lite. En kiosk, toalett og noen stoler under tak.

En annen ting som kan føre til irritasjon: Før kom de reisende i land fra båtene, og gikk rett på kaia og inn i byen. Når båten kommer i dag, settes det opp stengsler så folk må gå via terminalen. Denne søndagen respekterte alle sperringen, unntatt én voksen og tre unger med hver sin sykkel som tok enkleste vei, nemlig klatre over gjerdet.

Bommen med gjerde ble denne søndagen hevet før siste passasjer (med barnevogn) hadde kommet av. Hun takket ja til tilbudet, og gikk på land uten å ta omveien gjennom terminalen. Det er meningen at man skal bære kofferten sin opp trappa til andre etasje for så å bære den ned ei annen trapp for å komme ned til det nivået man var på i utgangspunktet.

Terminalen er ei hinderløype. Heldigvis er det heis både opp og ned for dem som trenger det.

Skiltingen er flott, og det er utviklet et eget lettfattelig designspråk. Det er i utgangspunktet lett å orientere seg. Men hvis man følger de lovende skilt og gaffel-symbolene som forteller at det er spisested i begge etasjer, blir man skuffet. Det er noen måneder til Graffi Grill og Du Verden åpner sine restauranter. En vanlig kafeteria, der man får kjøpe uhippe varer som vafler, softis, rundstykker og løvstek er noe mange kanskje etterspør, men det ville kanskje ikke helt passe inn?

Men dette er småplukk som lar seg fikse. Selv om alle gitter er trukket ned på en søndags ettermiddag, er stemningen uvanlig for vår tid. Det er noe verdig over det hele.

Det som ikke er verdig, er Amundsengården, det frittliggende bygget på hjørnet. Jeg måtte gni meg i øynene og klype meg i armen. Er dette et mareritt? Nei, det er byens styggeste bygg. Med plater som ser skitne ut etter å ha stått ute, et materiale som aldri var ment å stå på et synlig sted. Dette forteller turister hva slags by Tromsø er: vi klinker til (den vakre terminalen) men vi står ikke løpet ut (Amundsengården).

Løsningen er å skifte fasaden, ganske enkelt. Slik det ser ut nå, vil Amundsengården sende deprimerende vibber mot Prostnesetparken.

Amundsengården til tross, jeg triller terning og gir den en svak femmer.

Mitt tips: Få inn en kiosk.