Debatt:

«Erna glemmer de andre truslene mot havet»

Erna Solberg  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

meninger

Det siste året har det med rette vært fokus på plastforurensningen av havet. Men det er viktig å huske på at vi må gjøre mer for havet enn å stanse plasten.

Det har vært et formidabelt folkelig engasjement for å stanse plastforurensning av havet de siste årene. Dette er et engasjement som gleder oss i Greenpeace. Vi har lenge krevd at politikerne må rydde opp, blant annet ved å forby engangsplast og ordne med gratis mottak av plast i småbåthavner. Nesten 30.000 mennesker har skrevet under på våre krav. Dette engasjementet har smittet over på politikerne, og Erna Solberg ble i starten av juni invitert til å snakke om havet for verdens mektigste statsledere på G7-møtet.

Det politiske engasjement vi nå ser for å stanse plastforurensningen trengs! Men det er viktig at det ikke blir et så ensidig fokus på plastforurensningen at vi glemmer de andre truslene mot havet. Norge må verne mer av havet, foreløpig ligger vi milevis unna forpliktelsen om å verne 10 prosent av norske havområder, og fram mot 2030 snakker ekspertene om at 30 prosent av havet bør vernes. Norge er også et av få land i verden som fortsatt tillater storstilt dumping av giftig gruveavfall, attpåtil i en av de nasjonale laksefjordene våre, Repparfjorden.

Også den utstrakte lakseoppdretten i norske fjorder er en stor trussel mot livet i havet og norske fjorder. Lakselus, rømming med påfølgende katastrofale følger for villaksen, utslipp av mikroplast, kloakk og næringssalter, er alle på den lange listen av problemer lakseoppdrett, slik den nå praktiseres, bringer med seg.

Dette er alle viktige problemer som Erna Solberg og resten av politikerne ikke må glemme i arbeidet med å ta vare på hele havet.