Stortinget har vedtatt en nasjonal regionreform der dagens 19 fylker skal reduseres til 11 regioner. Vedtaket innebærer at Troms og Finnmark skal slås sammen til en region fra 1. januar 2020. Stortinget skal senere fastsette fremtidig oppgavefordeling mellom staten og de nye regionene. Hensikten er å overføre mer makt og oppgaver til regionene. Enten man er enig eller uenig i spørsmålet om sammenslåing av Troms og Finnmark fylke, eller om regionreformen er en god eller dårlig idé, så er det et vedtak fylkestingene i Troms og Finnmark må forholde seg til.

Det er derfor særdeles betenkelig og beklagelig at folkevalgte stiller seg på sidelinja og ikke vil delta konstruktivt i prosessen med sammenslåingen av fylkene. Vi er nå i en situasjon der man ikke får etablert nødvendige formelle organer for å gjennomføre og implementere alle oppgaver og prosedyrer som er nødvendig for å etablere en ny region. Denne situasjonen vil på sikt gå utover innbyggere og mottakere av fylkeskommunale tjenester. Det reiser en rekke problemstillinger som flere av de folkevalgte i dagens to fylkeskommuner formodentlig ennå ikke har sett. Høyre mener at folkevalgte som aktivt hindrer en videre prosess har påtatt seg et stort ansvar.

I Høyre er det også delte meninger om regionreformen og sammenslåinger av fylkeskommunene. Høyres primære standpunkt er at fylkeskommunen som forvaltningsnivå kan erstattes av større og mer robuste kommuner. Imidlertid erkjenner Høyre at Stortinget har gjort sitt vedtak, og vi er beredt til å ta ansvar for å gjennomføre vedtaket til beste for innbyggerne i den nye regionen.

Fylkeskommunenes oppgaver er i stor grad fastsatt og regulert av statlig lovgivning. De viktigste oppgavene er drift av videregående skoler, kulturinstitusjoner, vei og samferdsel, kraftproduksjon, offentlig tannhelsetjeneste, nærings- og samfunnsutvikling, forvaltning av marine ressurser, drift av fagskoler og oppgaver på miljøområdet.

Om lag 3.300 dedikerte og dyktige personer er i dag ansatt for å løse og ivareta Troms og Finnmark fylkeskommuners oppgaver. De ansatte opplever nå en uavklart situasjon med hensyn til hvordan fremtidige oppgaver skal løses og hvilken plassering den enkelte ansatte skal ha i den nye organisasjonen. Sammenslåingen av fylkene innebærer at rettigheter og plikter i arbeidsforhold skal overføres til den nye fylkeskommunen, som blir ny arbeidsgiver. Troms og Finnmark Høyre er derfor særdeles bekymret for hvordan fylkeskommunens lovpålagte oppgaver og de ansattes rettigheter skal ivaretas i den uavklarte situasjonen som er oppstått.

Troms og Finnmark Høyre forventer at avgjørelser for det nye fylkets fremtid skal skje med representanter fra både Troms og Finnmark til stede i fellesnemnda. Nå virker det uoppnåelig å få etablert en slik fellesnemnd. Dette ansvaret har posisjonen i de to fylkeskommunene hovedansvaret for.

Troms og Finnmark Høyre ønsker derfor å adresse følgende problemstillinger til posisjonen i de to fylkeskommunene, som vi anmoder at vi som innbyggere får svar på, innen nytt fylkesnivå er etablert fra 1. januar 2020:

  • Hvordan ser en for seg at en har på plass en avklart administrativ organisering som skal være i stand til å levere fylkeskommunale tjenester til innbyggerne i Troms og Finnmark?

  • Hvordan skal den enkelte ansattes rettigheter ivaretas, og hvem skal ha ansvaret for at nye arbeidsavtaler, innplasseringer i den nye organisasjonen og nye ansvarsområder er etablert?

  • Hvordan skal man ivareta rettighetene til videregående utdanning for alle de ungdommene som går ut av grunnskolen neste vår, og hvordan skal samordnet opptak til videregående skoler i et nytt fylke som skoleeier gjennomføres? Hvem vil ha ansvaret for at dette gjennomføres koordinert og ansvarlig?

  • Hvordan skal alle forpliktelser og avtaler som er inngått mellom dagens to fylker og leverandører av samferdselsløsninger og kollektivtilbud ivaretas?

  • Hvordan skal budsjett- og økonomiplanprosessen ivaretas slik at det nye fylket er styringsdyktig ved etableringen?

  • Hvordan skal en organisere fylkestingsvalget høsten 2019, og hvem skal ha ansvaret for å innkalle de nye folkevalgte til konstituering av det nye fylkestinget etter valget?

Det er en rekke andre spørsmål, utfordringer og uløste oppgaver som også må på plass, men vi nøyer oss i første omgang å be om svar på disse problemstillingene, som vi anser som et minimum for at en ny fylkesorganisasjon skal kunne være ansvarlig og styringsdyktig.

Høyres folkevalgte i de to fylkestingene er selvsagt beredt til å bidra konstruktivt for å løse disse utfordringene. Hovedansvaret ligger uansett til posisjonen i de to fylkene, men det betinger at posisjonen slutter å trenere Stortingets vedtak.

Vi oppfordrer avslutningsvis at de ansvarlige benytter sommerferien til å tenke seg om, slik at vi så raskt som mulig kan få satt i gang den meget omfattende prosessen som sammenslåingen av Troms og Finnmark faktisk er.