Objektivt sett burde dette være walkover, men knapt noen tradisjonsrik fotballnasjon har klart å ryke ut av VM på så rare og ydmykende måter som England. Her kommer noen besynderlige eksempler fra historien («Guds hånd» i 1986 forbigås i stillhet):
1982: Dette året
gikk de to beste lagene fra hver gruppe videre til mellomspill i grupper på tre, hvor vinnerne møttes til semifinaler. England hadde et solid og rutinert lag, samt superstjerna Kevin Keegan. Keegan hadde akkurat blitt kåret til årets spiller i England etter å ha smelt inn 26 mål for Southampton.
England feide innledningsvis Frankrike av banen 3-1 i en overbevisende forestilling, og kom i mellomspillgruppe med arrangørlandet Spania og Vest-Tyskland. Etter at England og Vest-Tyskland hadde holdt hverandre til 0-0, og tyskerne sneket seg til en 2-1 triumf mot Spania, måtte England slå spanjolene med to mål for å gå videre.
Keegan hadde dessverre en krank rygg, og meldte seg ikke til tjeneste før det gjensto 26 minutter av kampen mot Spania. På den tiden rakk den lille mannen med krøllene å heade utenfor på åpent mål, og vips var England på tur hjem med kun ett baklengs og uten å ha tapt en eneste kamp.
1970: Fire år etter å ha vunnet på hjemmebane, var England klar for VM i Mexico. Med seg hadde manager Alf Ramsey ryggraden fra mesterlaget i 1966 i keeper Gordon Banks, kaptein Bobby Moore, midtbanedynamoen Bobby Charlton og toppscoreren Geoff Hurst.
Under oppkjøringen til VM, ble Moore arrestert i Bogota for å ha stjålet et armbånd hos en gullsmed. Ingenting ble bevist, og etter at statsminister Harold Wilson la diplomatisk press på colombianerne, ble Moore løslatt etter fire dagers arrest. Laget tok seg likevel pent gjennom gruppespillet og i kvartfinalen ventet de tapende finalistene fra 1966, Vest-Tyskland.
Et par dager før kvartfinalen, hev Gordon Banks innpå et par kjellerkalde pils. Det må ha vært noe annet enn øl i flaskene, for Banks måtte tilbringe natten på toalettet med akutt diarè.
Etter en ukomfortabel flytur til Leon, hvor kampen skulle spilles, følte Banks seg frisk og ble erklært kampklar. På spillermøtet før kampen, fikk Banks plutselig fornyede magekramper og svimte av.
En keeper med magesjau og hvit shorts er upraktisk, og reservekeeper Peter «katten» Bonetti måtte trå til. Først så det ut til at det ikke var noen grunn til bekymring, da England midt i andre omgang ledet fortjent 2-0. Ramsey tok da Bobby Charlton av banen for å hvile 33-åringen til semifinalespill, siden stadion lå på nesten 2.000 meters høyde over havet.
Franz Beckenbauer hadde vært helt i skyggen av Charlton, men da mannen med alle hentesveisers mor gikk ut, blomstret Der Kaiser. Et tilsynelatende ufarlig langskudd snek seg under keeperreserven Bonetti, og få minutter senere var «katten» igjen for sen på en heading.
Et stykke ut i andre ekstraomgang ble kampen avgjort av Gerd Müller. Med 3-2 i kofferten ble det hjemtur uten pokal, og forhåpentligvis også uten smykker og salmonellabakterier.
1950: England stilte ikke opp til VM før krigen, fordi de anså seg overlegen motstanderne. Da VM i 1950 skulle avholdes i Brasil, var tiden kommet for å vise hva guttene med bakoverstrøket hår og uryddig tannstilling var gode for.
Med legender som Billy Wright, Tom Finney og selveste Stanley Matthews – kalt Kong Fotball av brasilianske aviser – i stallen, måtte det vel bli VM-gull?
Etter å ha slått Chile oppskriftsmessig 2-0, skulle England møte USA. Amerikanerne hadde fylt opp laget med de underligste skruer: Målmann Frank Borghi, en krigshelt fra andre verdenskrig som nå arbeidet som begravelsesagent, kunne for eksempel ikke sparke ballen, men som tidligere baseballspiller hadde han refleksene i orden.
USAs kaptein var Ed McIlvenny, en skotte uten amerikansk statsborgerskap og på topp spilte Joe Gaetjens fra Haiti. Heller ikke han fikk opphold i USA, og spilte senere landskamper for hjemlandet.
Bortsett fra McIlvennys 7 ligakamper for Wrexham i 1947/48-sesongen, hadde ingen på det amerikanske laget spilt profesjonelt. Laget hadde også bare rukket å trene sammen en gang før mesterskapet.
På papiret skulle dette tilsi fullstendig overkjøring, men engelsk arroganse og et hell av en annen verden, førte til et annet resultat. Etter 37 minutter sendte en yankee avgårde et langskudd, som nevnte Gaetjens med en underlig stuss satte keeperen ut av spill.
Selv om England bombarderte det amerikanske målet, ble det ikke uttelling. Baseball-keeper Borghi dro frem den ene mirakuløse redningen etter den andre foran forbløffede engelske stjerner. Det hjalp heller ikke at England hadde sendt Stanley Matthews til Canada for å promotere fotball samtidig som VM ble avholdt.
Matthews kom frem til Brasil rett før kampen mot USA, men var benket fordi treneren trodde fullt og helt på mottoet «never change a winning team».
Den sportslige ledelsen hadde heller ikke tatt seg bryet med å undersøke fasilitetene i Brasil. Laget bodde på et kakerlakkbefengt hotell, hvor middagene besto av flesk i olivenolje.
Den såkalte mirakelmatchen ebbet i alle fall ut med en 1-0 seier til USA, noe som fortsatt står som en av de største bombene noensinne i et VM.
I ettermiddag klokken 16 får vi svaret på om det nye England er på vei mot noe stort, eller om magesjau, ernæringsfattig mat, måltørke og klassisk overmot sender de tre løvene på hodet ut av mesterskapet.