Kommentaren

– Hei, jeg heter Egon og er norsk. Derfor holder jeg ikke med Sverige.

Nå må denne kunstige, nordiske idyllen snart ta slutt.
meninger

Nå må vi slutte å late som om vi ikke er utstyrt med et normalt sett av følelser. Også må vi slutte å late som om normale kutymer gjelder innen idrett. For det gjør det ikke. Selv anstendighet og raushet har et metningspunkt.

Det verserer en total misoppfatning i den norske offentligheten at vi skal holde med Sverige. For det skal «vi» ikke. Vi skal derimot holde med hvem vi vil. Og mange av oss holder ikke med Sverige i idrett. Og særlig ikke i fotball. Ikke i det hele tatt. Mot noen.

Spiller Sverige mot en nasjon jeg ikke bryr meg om i det hele tatt, håper jeg Sverige taper. Da holder jeg ikke mest med det andre laget. Jeg holder heller mot Sverige.

De store mediene som kringkaster VM-sendingene forsøker derimot å skape et inntrykk av at hele det norske folket står bak Sverige. Det svenske flagget er gjerne satt på bordet i studio, utsagn som «i dag er vi alle gule og blå» florerer, og kommentatorene og de eksterne ekspertene snakker entusiastisk, som om det er unison oppfatning at man holder med Sverige.

Først må jeg ile til å understreke at det selvsagt er helt legitimt å holde med Sverige. Kanskje har du ei svensk tante? Kanskje ble du fan av dem med den gode årgangen de hadde på midten av nittitallet, de som tok seg helt til semifinalen i 94-VM? Kanskje er du Leeds-supporter og simpelthen bare elsket Tomas Brolin? Eller var det ABBA og IKEA som farget ditt hjerte gult og blått?

Det er i så fall helt greit. Jeg vokste også opp med et romantisert forhold til Sverige. De var mer velstående enn oss, de produserte to kjente bilmerker, solgte kinaputter og skateboard (som var forbudt i Norge) hadde Pommac-brus på boks og runde knekkebrød med hull i midten. Alt var liksom litt mer på stell i Sverige. Minigolfbanene var mer spektakulære. Hver ei minste bygd hadde en ishall. Fotballag, selv i Nord-Sverige, spilte kampene sine på strøkne naturgressbaner. Og de hadde ABBA, Björn Borg og Ingemar Stenmark. Vi hadde Jahn Teigen, Grete Waitz og Jarle Halsnes.

Sverige var alltid storebror. De hadde vunnet Grand Prix, hadde fått en verdensmester i boksing, og de hadde pinadø spilt i en finale i fotball-VM, attpåtil på hjemmebane, med Pelé på motsatt banehalvdel. Vi hadde tatt en bronse i fotball-OL, men det var så lenge siden at jeg ikke hadde hørt om noen av spillerne på laget.

Sverige var konger i Norden, og jeg hadde besteforeldre som var født mens Norge fortsatt var underlagt dem. Jeg går ikke rundt og er bitter for dette, og jeg synes ikke det er direkte maktpåliggende å invadere dem og kreve Herjedalen og Jemtland tilbake. De krattene og den ura der skal de få ha. Men jeg vil ikke at de skal vinne fotball-VM. Jeg unner dem ikke det. Fordi de er Sverige.

Det mest misforståtte med denne blågule og påtatt kollektive massepsykosen av velment nabokjærlighet er at den er bygget på en logisk brist, nemlig at man skal holde med sine nærmeste naboer i idrett. Det er feil. Det er ikke sånn det fungerer. Og dette blir særlig tydelig under fotball-VM.

Fotballen er for alle, og alle som vil se på eller mene noe, er fritt til å gjøre det. I det dagligdagse livet med fotball, der man følger et klubblag i hjemlig og/eller utenlandsk liga, er det en interesse som varer hele året. Under fotball-VM er det annerledes. Da kan alle velge sine lag, sluke flere kamper om dagen og ytre sine meninger om det.

Da er det alltid noen som liker å trekke paralleller til litteratur, religion og popkultur og se de store linjene mellom historie og politikk. Personlig driter jeg i alt dette. Det er knapt en nasjon uten skampletter på sin egen historie, og jeg skjønner ikke hva som gjør Nigeria eller Portugal noe kulere enn England eller Tyskland.

Jeg skjønner i hvert fall ikke hvorfor Sverige skal være det foretrukne laget for nordmenn. Fordi det er en total misoppfatning at man skal heie på naboen, når det kommer til idrett. I idrett er det nemlig helt motsatt. Der unner man ikke naboen noe. Det er der selve sjarmen og forbannelsen ligger. Det er ikke slik lokalt, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt.

Nabokjærlighet er fint når du trenger hjelp, men idrett er konkurranse der selve konseptet er det tvert motsatte, der det å være bedre enn naboen er selve poenget.

Folk fra Ålesund heier ikke på Molde. Lyn-supportere (hvis de finnes) heier ikke på Vålerenga i cupen hvis de selv er slått ut, bare for at de også er fra Oslo. De unner dem ingenting. Fans av Bryne holder ikke med Viking. Lag fra London hater hverandre. Lag fra Glasgow, Madrid og Istanbul ønsker hverandre alt ondt. Nabobyer som Manchester og Liverpool, eller Bodø og Tromsø (som er det eneste som minner om rivalisering i nord) kan ikke fordra klubbene til hverandre. Det er helt topp. Det er her selve moroa ligger.

Og sånn er det også når det kommer til landslag. Tror virkelig de nordmenn som holder med Sverige, «fordi de er naboene våre», at tyrkere og grekere gjør det samme? At polakker eller dansker heier på Tyskland når de selv ikke er med? At Spania og Portugal applauderer hverandre? At skotter holder med England? Eller at et samlet Finland håper på russisk suksess i dette fotball-VM-et?

Nei, nettopp. Kall det gjerne smålig, stusslig eller tarvelig. Spe på med enda flere negative adjektiver, men bare så lenge du innrømmer at jeg har rett og du har feil. 

Så jeg holder med England mot Sverige. Fordi jeg holder med England i utgangspunktet, men aller mest fordi jeg ikke vil at Sverige skal gå videre. Derfor håper jeg at England tupper Sverige i ræva og sender dem gule og blå på hodet ut av hele VM.

Nå må denne kunstige, nordiske idyllen snart ta slutt.

God kamp!

Vi ønsker engasjerende debatter på itromso.no. Du er velkommen til å kommentere sakene på våre sider, men vi ber deg først lese våre retningslinjer for innlegg:

×

RETNINGSLINJER FOR INNLEGG

iTromsø gjør oppmerksom på at du er juridisk ansvarlig for dine kommentarer. Dette personlige ansvaret gjelder enten du velger å kommentere i kommentarfeltene på våre nettsider eller du skriver innlegg på våre Facebook-sider.

iTromsø ønsker en åpen, saklig og engasjerende debatt. Vi oppfordrer alle til å være saklige, vise respekt for andres meninger og å holde seg til saken. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller på annen måte strider mot etikk eller lovverk. Du kan varsle oss her dersom du ser innlegg du mener bryter med god debattskikk.

Alle som vil delta i debatten hos oss må skrive under eget navn. Vi forbeholder oss retten til å utestenge brukere som begår grove eller gjentatte brudd på våre retningslinjer.

meninger