Skal vi skape et bærekraftig velferdssamfunn for fremtiden må vi lykkes bedre med integrering og få flere i jobb. I noen kommuner kommer åtte av ti innvandrere ut i jobb, mens andre steder er det nesten motsatt.

Det er for store forskjeller, og vi har flere utfordringer foran oss. Mange blir stående utenfor arbeidslivet, faller mellom stolene i systemene våre, får ikke delta og blir holdt tilbake. Slik kan vi ikke ha det.

For å skape et bærekraftig velferdssamfunn må vi hjelpe alle med arbeidsevne som står utenfor inn i arbeidslivet. Blant innvandrere er innsatsen vi gjør spesielt viktig. Derfor har kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner varslet store endringer gjennom et integreringsløft.

Integreringsløftet handler grovt sett om fire ting:

1. Kunnskap. Innvandrere som skal bo og leve i Norge må snakke godt norsk. Vi skal stille tydeligere krav til kommunene som har ansvaret for introduksjonsprogrammet og til hver enkelt. Man må kort og godt lære norsk og få muligheten til å lære norsk.

2. Jobb. Flere må få fagbrev og formell kvalifisering, i stedet for å bli sendt på en meningsløs runddans av NAV-kurs. Det vil gi innvandrere den kompetansen det norske arbeidslivet etterspør, slik at de kan komme i jobb og bli værende i jobb.

3. Hverdagsintegrering. Vi som er vokst opp i Norge må ta med våre nye naboer på det som skjer i nærmiljøet. Innvandrere må få bli en del av store og små fellesskap i det norske samfunnet, i idretten, i nabolaget og i lokalsamfunnet.

4. Negativ sosial kontroll. Alle som lever i Norge, skal kunne leve frie liv, og forfølge sine egne drømmer uten tvang eller negativ sosial kontroll. Vi skal følge opp handlingsplanen mot negativ sosial kontroll og vurdere strengere sanksjoner mot dem som utøver vold og tvang.

De som kommer til Norge, uansett grunn, har et ønske om å skape noe for seg og sin familie. Vi må gi dem en mulighet til å stå på egne bein.