Stortinget har etablert retningslinjer om såkalt nullvekst i personbiltrafikken. Dette er basert på miljøvernhensyn om nullvekst i avgassutslipp fra biltrafikken. Nullvekst i utslipp er et viktig overordnet mål i forhold til nullvekst i kjørelengde. Bompenger hevdes å ville redusere kjøreomfanget og dermed gi et positivt miljøbidrag.

Vegvesenets utredninger har ikke tatt med bilparkens utslippsdata for 2017 og 2016, selv om tallene foreligger hos Opplysningsrådet for Veitrafikken. De underslår da at Norges bileiere allerede har oppfylt målet om nullvekst i utslipp, uten at bomstasjoner og bomsoner på Tromsøya trenger å etableres. Det er bileiernes superraske innføring av elbiler og hybrider som har snudd på hele situasjonen. Når utslippsmålet er innfridd, så er målet om redusert bilkjøring mindre interessant.

I 2017 nådde elbiler/hybrider 52,6 prosent andel av nybilene, for første gang over halvparten, og norske bilkjøpere er verdensledende i kjøp av nye miljøbiler. Skal vi da straffes med ekstra bompenger i tillegg? Egentlig er det heller grunnlag for lengre kjøredistanser, istedenfor påtenkt kjørereduksjon i Tenk Tromsø.

Forbedringen i utslippsprofil for 2017-bilene var på 12 prosent fra 2016, det vil si grunnlag for 12 prosent mer kjørelengde uten at utslippene øker. For desember 2017 ble forbedringen på 24 prosent fra desember 2016. Kasserte biler i Norge er i gjennomsnitt 8,5 år eldre enn nybilene. Det er rimelig å anta at utslippene forbedres mer enn 50 prosent på 8,5 år, og vi har avansert til den miljømessige grønne gren. Så lenge veivesenet ikke vil utrede miljøforbedringen, så vet vi ikke dette sikkert. Fakta blir underslått i debatt og beslutninger om bompenger for bilbrukerne. Vegvesenet ønsker bompenger mer enn miljøforbedringer, fordi bompenger øker budsjettene.

I tillegg har Stortinget vedtatt at fra 2025 får vi ikke lengre kjøpe nye bensin- og dieselbiler i Norge. Det vil si at utskifting av bilparken kommer til å skje enda raskere enn fra 2016, uten at det kommer bommer for å ”redusere” bilkjøringen. Det vil si at bommene blir smør på flesk for å nå et mål som allerede er realisert. Miljøvern-påskuddet for bomstasjoner, bomsoner og bompenger er en død fisk.

Transportnæringen og hele næringslivet er i en konkurransesituasjon med næringslivet i andre kommuner og i nabolandene. Det er direkte ulønnsomt og truende for Tromsøs arbeidsplasser at vi skal pålegges sterkere kjørerestriksjoner og bilbruksavgifter enn alle andre. Tromsøs næringsliv alene får høyere kostnader, helt unødvendig.

Bomsonesystemet med innskrenking til 12 punkter på Tromsøya for tillatte sonepasseringer, vil føre til nye køer, omkjøringer, lengre kjøredistanser, sperringer og større tidsbruk. Dette er klart miljøskadelig, og omfanget er ikke utredet.

Vegvesenet har lansert dette målet for bompenge-opplegget i Tromsø. De mener at vi skal unngå økt bilkjøring, uansett hvor sterkt byen og næringslivet vokser. Tilfeldigvis er det slik at bygging av Tindtunnelen reduserer Tromsøs kjøredistanser med cirka 105.000 bilkilometer per døgn. Håkøytunnel kan gi omtrent halve gevinsten i tillegg. Ullsfjordforbindelsen (UFB) gir også veiinnkorting og redusert kjøring.

Så hele den ønskede innsparingen i bilkjøring kan oppnås uten bommer, bompenger og sonegjerder, bare ved å fullføre noen av Tromsøs beste veiprosjekter. Og kjørereduksjonen blir over 50 prosent større!

I slutten av juni bestemte samferdselsministeren at E8-planen i Ramfjord skal utvides til å ta hensyn til Tindtunnelen og UFB. Det vil si at de aktuelle bilkjørings-reduksjonene nå blir helt aktuelle for Tromsø. Og da trenger vi ingen av bomsonene og bommene!

Det er ganske uansvarlig at nåværende kommunestyre skal inngå en bomavtale som skal forplikte Tromsøs innbyggere i 15–20 år fremover. Fireårsavtale med mulig forlengelse bør være mer enn nok.

Hvis dette kommunestyret skal inngå en avtale, så må vi få inn bestemmelser som tillater avslutning av avtalen umiddelbart etter kommende valg, når velgerne har sagt sin mening. Dette fordi det er overveldende sannsynlig at velgerflertallet vil stemme ned hele byvekstavtalen med bompengene.

Her bør det legges inn bestemmelser som tillater en ryddig og ordentlig avvikling av hele avtalen. Alternativt bør man vente med iverksetting til etter valget eller en egen folkeavstemning.

Ingen av de politiske partiene har dekning for bompenger og byvekstavtale i sine nåværende partiprogrammer. De er uten fullmakt fra velgerne. Det tilsier forsiktighet i de forpliktelsene som inngås.

Husk at hele bompenge-prosessen startet med falske påstander om 50 prosent dekning fra staten til investeringer og kollektivdrift. Etter at bløffen etter hvert er avslørt, så kan man trygt droppe hele saken, og spare Tromsøs bilbrukere for unødvendige milliard-utgifter.

Tromsøs tillatelse til drivstoffavgift gjelder foreløpig til 31. juli 2019 ifølge Stortingets vedtak. Kommunestyrets flertall bør da anmode om videreføring av drivstoffavgiften nå i 2018 eller tidlig i 2019.