Nordlys hadde 13. juli et helsides oppslag om det «Å skite i eget reir». Greit nok, men de fleste av oss har nok til gode å se et lignende oppslag med underliggende bekymring for fri flyt av E.coli-bakterier i fjordene, altså i folks matfat!
Der har lakseoppdretterne, i snart 50 år gratis og nærmest fritt fram, fått slippe ut tusenvis av tonn laksedritt og andre giftige og forpestende stoffer, og mange steder rett utenfor støa til dem som bor rundt fjorden.
LES OGSÅ: Vil bygge kjempemerder i betong på Tønsnes (For abonnnenter)
«Det er svært strenge krav til hygiene når det gjelder matproduksjon», poengterer avisen, men glemmer at naturen produserer rein mat, mens noen befengt av hensynsløs og spekulativ grådighet forurenser og forgifter den.
Det hjelper lite med strenghet når mesteparten av den utøves på papiret, og man kun ser med ett øye? Få eller ingen lydløse pip om dette fremføres verken av Mattilsynet eller mediene, selv om det gjelder vårt lands største miljøskandale noensinne: Tilsvininga og forgiftninga av fjordene våre langs hele kysten.
LES OGSÅ: – Vi ble smått sjokkert av hva vi så da de ble sløyd (For abonnnenter)
«Treffende ordtak», kommenterer avisen om det å skite i eget reir. Ja, faktisk, men ellers fortoner verken faktakunnskapen, langsynet eller vidsynet seg imponerende. Man nevner matkjeden «fra jord til bord», men utelater matkjeden «fra fjord til bord».
Nordlendingene har jo i århundrer hovedsakelig hatt sistnevnte å holde seg til.
Alle medier oppfordres til å finne ut hvordan og hvor ofte Mattilsynet undersøker og kontrollerer fisk fra fjorder og områder med lakseoppdrett.
Vi bør også få klarhet i om noen fra tilsynet for høy matmoral har spist kokt fisk og lever fra fisk med magen full av medisinert pellets og laksedritt?