Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre besøkte nylig Helligvær i Nordland. Der fikk han en grundig innføring om den betydning tildeling av fiskerettigheter til unge fiskere har for at de mindre kystsamfunn skal overleve.

Han fremhevet etter det at politikken må passe på at fiskekvotene ikke blir samlet på få hender og fjernet fra små samfunn som kan ha vanskeligheter med å stå opp mot pengesterke miljøer.

Håpet Arbeiderlag har i mange år fremmet forslag om at våre felles marine ressurser må forvaltes slik at de kan gi grunnlag for verdiskaping og arbeid langs hele kysten. Vi mener det har vært uheldig at fiske- og oppdrettsrettigheter i økende grad er blitt en handelsvare for stadig færre aktører. Mange har tjent seg rike på denne handelen.

Regningen er i mange tilfeller tatt av de mange fiskerisamfunn som har mistet sitt næringsgrunnlag etter at fiskerettigheter er solgt ut og råstofftilførslene til landanleggene er forsvunnet.

Vi mener at samfunnsutviklingen i større grad kan styres slik det skapes levende lokalsamfunn som kan utnytte de konkurransefortrinn som ligger i en betydelig kompetanse om fisk og tilgjengelig billigere infrastrukturer. Vi vil her trekke fram følgende viktige tiltak:

1. Råstoffgrunnlaget må styrkes.

Villfiskleveransene må styrkes gjennom tildeling av egne kvoter til havgående fiskefartøyer som leverer fersk kvalitetsfisk for videre verdiskaping større deler av året. Slike kvoter er i dag disponert av trålerrederier som er pålagt, men som ikke lander fisken i de tilgodesette fiskerisamfunn. Kvotene må derfor omfordeles til de rederier som kan overholde leveringsplikten etter Stortingets opprinnelige intensjoner ved godkjenning av ordningen.

2. Fiskerettigheter og kvoter må sikres til flåten av de lønnsomme mindre fiskefartøyene.

Det er de mindre fiskefartøyene som danner ryggraden for næringslivet i mange mindre kystsamfunn. Fiske i gruppen under 11 meter må fortsatt være åpen for alle kvalifiserte fiskere for å tiltrekke talent og tiltaksvilje. Myndighetene må også sikre at individuelle kvoterettigheter som er tildelt de mellomstore kystfiskefartøyene (opptil 21 meter) ikke selges videre til havfiskeflåten, og dermed ut av lokalsamfunnene – noe som i økende grad har vært tilfelle de siste årene.

3. Ressurskontrollen må styrkes.

Selv om Norge har en meget god havforskning, er det mye som tyder på at kontrollen med høstingen ikke er på topp. Vi mener derfor at det må bygges opp en tettere kvote- og ressurskontroll i nord som kan bidra til etterlevelse av fiskeri- og oppdrettsreguleringene som skal sikre en bærekraftig ressursforvaltning både i Barentshavet og på kysten.

For at kystdistriktene i landsdelen skal få del i de arbeidsplasser som ressursene og vekstmulighetene i fiskerinæringen representerer, er det av avgjørende viktighet med tilretteleggende innsats både fra Staten, kommunene og fylkeskommunene. I den kommende valgkampen bør derfor alle politikere og partier utfordres om deres holdning til og fordeling av det potensialet som sjømatnæringen representerer for verdiskaping i våre kystdistrikter.