Stortinget er blitt ufeilbarlig, og alle må bare kaste seg ydmykt ned på marken og bøye nakken for det hellige organet som hele to ganger har vedtatt at Finnmark og Troms skal bli et fylke. Hva er dette for noe sludder?

Hva er det som er så fantastisk med disse vedtakene i nasjonalforsamlingen. Politikere gjør feil hver eneste dag et eller annet sted. Det vet vi alt om i Tromsø, fylket og på Stortinget.

Skal vi forsvare Alta-utbygginga som kjørte over alt av samiske rettigheter, fiskekvoter til storrederne som plyndrer kysten og et latterlig nei til jernbane i vekstregionen Nord-Norge også? Bare fordi Stortinget har bestemt det et antall ganger.

For å gå enda lenger tilbake fra før vi fikk styresettet vårt: Skal vi også bøye hodet og skamme oss over at vi tok knekken på den oppblåste kongen Olav den hellige i sin tid? Statens lønnede historikere har allerede gjort Tore Hund til en slags angrende synder for sine ugjerninger.

Seierherrene skriver fortsatt historien og Norge er blitt kristent en lang periode etter på påtrykk fra England, og de andre vant saken. Det må vi bare innse. Men vi vant i alle fall slaget på Stiklestad.

Er det denne typen mindreverdighetskomplekser som plager noen av oss? Da er det kanskje ikke noe rart at vi ikke høres noe sted. De sentrale styresmaktene i Oslofjordbotten gir med jevne mellomrom blaffen i alt vi foretar oss her nord. Dette er noe vi vet fra før, og det blir ikke noe bedre av at våre kommenterende damer og herrer legger seg flate for Stortinget og kritiserer våre brødre og søstre i Finnmark for at de opptrer trassig mot ministeren og ikke stiller på møter som hun innkaller til.

De vil rett og slett ikke være med på denne prosessen som regjeringen har satt i gang. Basta. Da har de ingenting på møter der å gjøre heller.

Regjeringa har i virkeligheten lagt det store egget. De presser nå igjennom en slags reform over hele landet på tvers av det folk vil ha mange steder. Beviset på det er at når finnmarkingene har baller til å stå opp mot sentralmakten, så følger andre etter.

Redaktøren i Stavanger Aftenblad la dessuten sitt eget lille egg da han for noen dager siden forlangte at Finnmark måtte tvinges til lydighet av statsmakten. Ellers kunne helvetet der oppe i nord true hele reformen. Ha, ha. Vi ler oss lørvete.

Det er ikke ofte vi skaper politikk her i landsdelen, men nå har noen av oss gjort det. La gå at Finnmark stiller spørsmål om Stortingets autoritet. Det er sannelig på tide at noen tar den drittjobben også. Norge er fra før et av de mest sentralstyrte landene i verden. Staten eier ikke bare store deler av næringslivet her i landet.

Bank, tele- og oljeselskaper. De eier kommunene og fylkene også og bestemmer egentlig alt som skjer her. Det er like før en fugl ikke kan falle til jorden her i landet om ikke Stortinget har bestemt det fra før.

Denne saken handler i dag ikke om det er klokt eller ikke å slå sammen fylkene våre. Det kommer kanskje en gang i fremtiden uansett, men da fordi vi har funnet ut av det selv. Det kan komme med et statlig raid mot Finnmark, eller det kan bli en realitet en gang i fremtiden. Vi har ingen hast. Det er det regjeringen som har.

Vi vet heller ingen ting om hvilke oppgaver en har lokket fylkene med når de slås sammen. Det skal visst nok komme om et par måneder.

Det er ikke ofte det skjer, men denne gang er det grunn til å slenge en blomst til fylkespolitikerne våre her i Troms. Man legger ikke grunnen for et godt naboskap eller fellesskap i fremtiden med å dolke sin bror og søster i ryggen. Ikke ofte at fylkestinget i Troms viser vei, men denne gang er dere lysår foran mediene våre.

I denne situasjonen er det siste vi trenger servile etterplaprere som bare fremmer saken til de som eier oss. De har kanskje for mye omgang med sentrale politikere som tror de eier sannheten og har funnet opp kruttet. Kanskje lunsjer de med dem litt for ofte. Hva vet jeg?

Da blir det som om nessekongene aldri forsvant. Politikk skal ikke være bare koselig. Det vi trenger i stedet er skribenter som står opp og representerer hva vi vil med en skarp og nyspisset penn. De skal gjøre det på måter som også irriterer og provoserer og tar risiko for å bli dårlig likt. Vi kan ikke noe for det. Vi er bare slik. Vi småfolk, som det står i en avis nær oss.

Von Clausewitz sa engang at krig er politikk med andre våpen. Sannelig er det omvendt også.