Formannskapet behandlet tirsdag 21. august planforslaget fra Varden borettslag om å bygge 190 nye boliger. Bygningsmassen skal i hovedsak bestå av et av Norges høyeste boligbygg med høyde 70 meter og 22 etasjer, og en lavere blokk med høyde 30 meter og 10 etasjer. Den høyeste blokka vil rage syv meter over Tromsøyas høyeste punkt, Varden (158m).

Den «lave» blokka er om lag som dagens Myreng-blokker, mens den høye er nesten dobbelt så høy som hotell Edge. Formannskapet vedtok, mot administrasjonssjefens innstilling og tilleggsforslag fra Rødt, å legge detaljplanforslaget ut til offentlig ettersyn i 8 uker.

Å bygge en frittstående 70 meter høy boligblokk på et av Tromsøs allerede høyest beliggende boligfelt krever etter vår vurdering en langt grundigere dokumentasjon og begrunnelse enn det initiativtaker, Varden borettslag har lagt fram. Hovedbegrunnelsen for planforslaget er at salg av de 190 nye boenhetene skal skaffe finansiering til renovering av dagens 200 boenheter i Varden borettslag.

Politisk redaktør i iTromsø, Martin Lægland, som var til stede i formannskapet har skrevet en kommentarartikkel om høyhus i Tromsø, «Ja til flere høyhus i Tromsø» (iTromsø lørdag 25. august).

Som en del av artikkelen gjenga han også argumenter fra formannskapsdebatten. Det er svært bra om vi får en større og åpen offentlig debatt om høye bygninger i Tromsø, både om hva «høyhus» er, om høyhus som boligbygg, om høyhus skal være offentlige eller offentlig tilgjengelige som for eksempel hotell slik Trondheim har vedtatt.

Hvor kan høye bygninger plasseres, eller er det områder der de ikke passer inn? Hva er fordeler og ulemper miljømessig, byggeteknisk og beredskapsmessig. Hva med bokvalitet både i bygninga og for naboer? Boligblokk som signalbygg, er det kurant?

Det var derfor overraskende å lese Martin Læglands til dels uetterrettelige gjengivelse av debatten i formannskapet og det fortegnede bilde av saksfremlegget. Å være for høyhus er helt ok. Lægland var i forrige kommunestyreperiode representant for Ap, og en av de ivrigste forkjemperne for å vedta Thon Eiendoms planforslag for «Solseilet» på Grønnegatbakken, nederst i Mackbratta.

Dette er et boligbygg på «kun» 13 etasjer og 39 meter høyt, men det vil rage like høyt som til første etasje på Sjømannsskolen, på toppen av St. Hanshaugen. Fire år etter vedtaket ser det nå ut til at det er solgt mange nok leiligheter for byggestart, som er varslet i oktober i år ifølge oppslag i lokalavisene nylig.

Dette prosjektet vil kunne bli et illustrerende grunnlag for en opplyst høyhusdebatt fram mot kommunevalget neste år. Da forventer jeg at også Martin Lægland vil bidra på en mer opplysende måte enn i sin kommentarartikkel i iTromsø lørdag. Han må gjerne mene at jeg, og for så vidt også kommuneadministrasjonen er fullstendig på villspor i å tilrettelegge for en fremtidsretta byutvikling og boligbygging i Tromsø.

Når Lægland etterlyser andre argumenter fra undertegnede enn «bonat» og «misforstått urbanisme», så fikk han faktisk, sammen med formannskapet en omfattende begrunnelse og argumentasjon fra meg. Han fikk til og med oversendt forslaget mitt på e-post under møtet. Forslaget var et tillegg til det godt begrunna saksfremlegget som anbefalte å ikke legge planforslaget ut til offentlig ettersyn og lød:

«Planforslaget er svært mangelfullt utredet. Planforslagets særegne bygningsmasse med blant annet ett bygg med høyde 70 meter og 22 etasjer, samt ett bygg med høyde 32 meter og 10 etasjer, er ikke utredet med hensyn på bomiljø og bokvalitet for fremtidige beboere. Heller ikke virkningene denne bygningsmassen vil ha for boligene nord og øst for disse er utredet.»

Nå har altså formannskapet vedtatt at planen legges ut til offentlig ettersyn, men uten at vesentlige innvirkninger gjennomføring av planen vil få, blir synliggjort. Det beklager vi sterkt.