Debatten om arkitektur og boligbygging i Tromsø ender ofte opp med hvorvidt høyhus er «fint», «tøft», «stygt» «bonat» eller «urbant». I disse dager er blant annet «Solseilet» i skuddet. «Lev det gode liv på taket av Tromsø», heter det i annonsen. Flott, hva?

I en by der sola ikke akkurat står i senit, ofres det knapt en tanke på dem som må ta til takke med å bo i «skyggenes dal»!

Og mer skal det bli, ser det ut til.

I tillegg til 200 boliger ved Alfheim, har en enkel utbygger planer om bygging av 1.100 boliger og to hoteller i sentrum (Nordlys 18.aug). Utbyggeren håper på godkjenning av en byggehøyde på ni etasjer, blant annet i kvartalet omkring «Smørtorget». Den påtenkte «Superblokka» på Nordøya er et annet spenstig prosjekt. Her må det bli mange leiligheter på lite tomteareal. Det meste i høyden, altså.

Hvem bygges det egentlig for? Trivsel og tilgang til bolig i et lokalmiljø har definitivt mye å si for hvor folk vil bo. Bopel som kan virke attraktiv for unge barnefamilier synes å være mangelvare. Jeg kan knapt se for meg at blokkleilighet i 7. etasje som førstevalg for unge barnefamilier.

Et kjapt søk på FINN eiendommer i Tromsøpå den 26.08 viser følgende: I alt 655 boliger ligger ute for salg. 470 av disse er leiligheter. Kun 84 av leilighetene ligger i 1.-2. etasje. 262 leiligheter ligger fra 3. etasje og høyere. Hele 67 av disse ligger fra 7. etasje og høyere!

Eneboliger (som det sikkert er stor rift om), er svært høyt priset. Andel av tomannsbolig og rekkehus (i alt 71) likeså.

Oppslag i Nordlys har vist at unge voksne i stor grad flytter ut av byen. Dette skjer på tross av at byen har både eget universitet og brukbart arbeidsmarked.

Både utbyggerne og politikere bør etterhvert innse at Tromsø, med sin fortetting av høyhus, utvikler seg i retning av å bli en by for folk over middagshøyden!

Når vil «fortettinga» være ferdig? Hva har Tromsø friste med av boliger om 20 år? Hvem ønsker å bosette seg i høyhus i sentrum for å trives? Unge barnefamilier? Nei!

Hvor mange blir nødt til å ta til takke med begrenset utsikt og dårlige solforhold? Hvem blir boende? Hvem flytter hit? Hvem flytter ut? I 1988 ble det sagt at Tromsø var byen med Norges yngste og mest velutdannede befolkning. De som var 35 år i 1988, er i dag i ferd med å bli pensjonister.

Hvis utflytting er/er i ferd med å bli en trend, påføres Tromsø et problem.

Derfor trenger vi også nyrekruttering i yngre årsklasser, og dermed også attraktive boliger for barnefamilier.

Det er ikke bare et spørsmål om «fint», «tøft», «stygt» «bonat» eller «urbant».

Arkitektur dreier seg til syvende og sist også om hvem som skal betale skatt og vaske ræva på de gamle som samles i «de urbane gråhårs-siloene».

Kjære politikere! Ikke tenk Manhattan. Hvor mange unger vokser opp der, forresten? Neppe så mange.

De befinner seg nok i forstedene. Noe som i Tromsø muligens er for «bonat», jamfør problemene med byggetillatelser på Sommarøya.