Som mangeårig medlem i foreningen «Finnmark i våre hjerter», nå også utvidet til å omfatte Troms fylke, er det av personlige grunner viktig for meg å følge med i den løpende debatten i landsdelen, herunder også den delen som dreier seg om samepolitiske forhold.
Det er en viktig debatt som angår mange, ikke bare dem som trives best i slagskyggen av ILO 169 og med et statsfinansiert Sameting i ryggen.
Som en «førbannja søring» som sitter litt utenfor og ser inn i landsdelens politiske sandkasse, dukker det i debatten stadig opp mer eller mindre velbegrunnede innspill og noen som faktisk på mange måter kvalifiserer til kategorien «henger ikke på greip».
Et av dem er tilsvaret til Bodil Ridderseth Larsen sin artikkel i «Nordlys» og i «iTromsø» 22. august 2018, ført i pennen av redaktør Egon Holstad i «iTromsø». Fru Bodil Ridderseth Larsen er mangeårig representant for partiet Høyre i Tromsø. Hun reagerer sterkt på en henvendelse fra Sametinget til Tromsø kommune der de ønsker at det settes opp 20 nye samiskspråklige skilt i Tromsø. '
LES OGSÅ SVARET TIL TROMSØ HØYRE: Høyre vil styrke samisk språk og kultur
Tilsvarende sak har versert tidligere men blitt avvist. At hun i mange tilfeller har vært kritisk til ulike sider av samepolitikken er vel kjent. Det er hennes soleklare rett redaktør Holstad!
Hovedsaken i dette er innføring av samiske gate og stedsnavn som det overveldende flertall av byens innbyggere ikke er kjent med. De er følgelig heller ikke i vanlig bruk. Det er et av de hovedkrav som Lov om stadnamn (stadnamnlova) setter for godkjenning av nye navn på gater, veier og for den del også på kart. Man burde kanskje respektere loven?
Om dette oppfattes av noen tromsøværinger som et angrep på byens identitet kan diskuteres. Noen mener nok det og det skal man respektere. At det fra samisk hold er en bevisst navnepolitikk for å styrke samisk identitet, har vi gode grunner for å anta.
LES OGSÅ INNLEGGET FRA NSR: Vi behøver virkelig stemmene i majoritetsbefolkningen som tar oss i forsvar
Hvorfor skulle man ellers så ofte se nye navn stadig dukke opp på skilt langs veiene og til tross for lokale protester blir gamle velbrukte navn på kart med et slag er fjernet og erstattet med at omdiktninger av gamle eller ukjente «nye» samiske? Er det da uventet at noen føler seg litt overkjørt?
Redaktørens til dels svulstige og høytflygende retorikk om høytfungerende og inkluderende demokrati og romslighet og fru Ridderseth Larsens påståtte fiendtlighet og manglende raushet, er politisk svada. Om dette kvalifiserer til PFU (Pressens Faglige Utvalg) kan vi foreløpig la ligge, blant annet insinuasjonene om fru Riddervold Larsens manglende sjelsevner.
I samme gate kommer kanskje påpekningene av samisk skilting ved UNN som et ytterligere humant og inkluderende aspekt med et anstrøk av humanisme som attpåtil har hjulpet folk, psykisk som somatisk. Samisk navnebruk er kanskje viktig for folkehelsen? Hvem vet?
LES OGSÅ TILSVARET TIL NORSK MÅLUNGDOM: Samenamna har same rett
Redaktøren fyrer dessuten opp under den debatt som pågår internt i Høyre lokalt under oppløpet til det kommende valg. Da bytter han hatt, fra rapporterende journalistikk, til politisk agitering. Han burde som pressemann seriøst vurdere å bli ved sin lest. At Bodil Ridderseth Larsen ikke er omgangsvenn med tidligere borgermester Hjort er saken uvedkommende. Det lukter av tabloid presse.
Saken er egentlig enkel: folk føler seg overkjørt og til dels er forbannet over det fortsatte samepolitiske hardkjøret som i flere tiår har rammet majoritetsbefolkningen i Nord-Norge og deler av det nordnorske næringsliv.
Nye samiske krav over hele spekteret, lokalt og regionalt. Samisk ditt og samisk datt. Når folk skyter med hagle på nyoppførte samiske skilt eller på annen måte griser dem til, er ikke bra, men det har sine årsaker.
Folk vil ikke ha dette, de vil ikke ha 20 samiskspråklige skilt tredd ned over hodene sine, de vil ikke ha et etnisk basert parallellsamfunn. Nok er nok! Så enkelt er det.