Det oser ikke akkurat ambisjoner for kommunen av avisens temavalg til «Ett år til valget»-debatten.

Kommuneøkonomi er selvfølgelig viktig, men vi vet alle at det blir en konkurranse i å kaste dritt om hvem som har gjort og ikke gjort hva.

Eiendomsskatten blir vel en kort affære der vi bare får avklart det vi allerede vet. Arbeiderpartiet og våre samarbeidspartier vil styrke fellesskapet med at huseiere bidrar til skole, helse, barnehager og så videre, mens høyresiden ikke vil det.

Bompenger er vedtatt og vil bli innført. En debatt rundt det blir vel i hovedsak at FrP spyr litt populisme, og det er vel strengt tatt overflødig. Selvfølgelig er det faktum at deres samferdselsminister er den som har krevd inn mest bompenger noensinne helt glemt. Samtidig må resten forsvare det som er et helt nødvendig løft for veiene i kommunen.

For de som er mest opptatt av å kjefte kan dette sikkert være et spennende skue, men for alle oss andre føles ikke dette som en debatt hvor man vil få et eneste svar. Hvor er de store diskusjonene om kommunens fremtid? Jeg tror folk heller vil høre om det. Hvordan skal vi styrke skolene i kommunen? Hva skal gjøres mot mobbing og det voksende psykisk helse-problemet? Hvordan skal man styrke næringslivet i Tromsø og skape trygge og faste stillinger for alle?

Vi som politikere må tørre å ha flere ambisjoner for kommunen enn en stabil kommuneøkonomi, hvis ikke kunne vi like gjerne ansatt et regnskapsfirma til å styre.

Heldigvis har samtlige av partiene i Tromsø mer å komme med enn det, og vi i Arbeiderpartiet vil ha med innbyggerne også i de diskusjonene. Vi har noen klare målsettinger og ønsker for kommunen.

I løpet av de siste tre årene med har Tromsø blitt en av de beste kommunene i landet på å ansette i heltidsstillinger. Det er viktig og det sikrer en trygghet for mange som jobber i kommunen. Arbeiderpartiet vil fortsette å jobbe for et tryggere arbeidsliv i kommunen, også i privat sektor. Første steg er at kommunen må vise vei og stille krav i alle offentlige anbud. Vi sier klart ifra at alle som skal levere tjenester til kommunen må ha rimelig vilkår for sine ansatte, ansette lærlinger og være et godt eksempel for andre bedrifter.

Når kommunen blir større blir vi også flere unge og eldre. Det betyr at vi må forberede oss på det i tillegg til å løse de utfordringene vi allerede står ovenfor.

Det kommer til å være behov for flere skoleplasser enn det vi har i dag og Tromsø har et stort problem knyttet til trivsel og psykisk helse. Ved å ansette flere lærere, helsesøstre og miljøarbeidere i skolen kan vi gi trivsel og trygghet til de som vokser opp her.

For de eldre som ikke lenger kan bo alene vil det trenges flere sykehjemsplasser, men for de som bare trenger litt tilrettelegging må det bygges boliger hvor de kan klare seg selv og gis et tilbud om aktivitet. Arbeiderpartiet sitt mål er en by hvor både de eldste og de yngste kan leve gode liv.

Tromsø er en kommune i vekst, det er spennende men det byr også på utfordringer. Når vi blir flere trenger vi også flere skoleplasser, flere sykehjemsplasser, bedre veier, flere busser og flere boliger. Vi har et voldsomt potensial i denne kommunen. Interessen fra turister, naturressurser og sterke kompetansemiljøer byr på store muligheter for fremtiden, men det betyr lite hvis det eneste vi er diskuterer er eiendomsskatt og bompenger.