Høyres helsepolitiske talsperson Sveinung Stensland hyller regjeringens såkalte reform «fritt behandlingsvalg» i et innlegg i iTromsø 31. august.
Steinslands artikkel er så misvisende at den best kan sortere under overskriften «alternative fakta».
Høyres fortelling om egen helsepolitisk fortreffelighet er til tider pinefull lesning. Sannheten er at vi har hatt fritt behandlingsvalg i 17 år; en ordning som nåværende regjering slett ikke kan ta æren for.
Det var Stoltenberg I – regjeringen som i 2001 ga norske pasienter rett til å velge behandlingssted ved sykdom.
Det ble den gang kalt «fritt sykehusvalg» og innebar at pasienter har kunnet velge behandling blant alle offentlige sykehus, samt hos private og ideelle aktører som har avtale med et helseforetak. Den rødgrønne regjeringen utvidet denne valgfriheten til å gjelde rehabilitering, røntgen og laboratorietjenester. De valgmulighetene som norske pasienter har hatt i mange år er med andre ord svært omfattende og gir oss rett til å velge innenfor et stort antall behandlingssteder når vi trenger helsehjelp.
Hva har så regjeringen gjort? Svaret er like enkelt som avslørende: man har rett og slett innført en forskrift som gir private kommersielle behandlere rett til å drive for statens regning, frikoblet fra offentlig helsetjeneste. Aktørene kan fritt etablere seg der de selv vil, og helt uten føringer velge å behandle de pasientgrupper man finner interessante – for eksempel de mest lønnsomme. Det er altså dette regjeringen feilaktig kaller «fritt behandlingsvalg».
Det er for øvrig ikke bevilget en eneste ekstra krone til dette; regningen for privat behandling vil automatisk belastes de offentlige sykehusene. I realiteten har regjeringen med åpne øyne innført en ordning som verken gir mer behandlingskapasitet eller flere pasientrettigheter, men som tillater at private kommersielle aktører får frie tøyler på offentlig helsesektors bekostning. Det er en ordning som uten tvil vil utfordre det solidariske, rettferdige helsevesenet.
Regjeringens versjon av «fritt behandlingsvalg» har allerede ført til skjevheter. Blant de behandlerne som har meldt seg til tjeneste er godt over 80 prosent etablert i den sentrale Østlands-regionen. Her bor også det store flertallet av pasienter som har fått hjelp i ordningen. Blant disse er det få ruspasienter, sammenlignet med antall somatiske behandlinger – stikk i strid med regjeringens løfter. Helseminister Høie har proklamert at man vil utvide ordningen. Det er dårlig nytt for vår landsdel, som da må konkurrere ytterligere med de mest folkerike regionene om viktig helsefaglig kompetanse.
Steinsland påstår at helsekøene har gått ned på grunn av regjeringens versjon av «fritt behandlingsvalg», mens han hevder at de samme køene vokste under Jonas Gahr Støres tid som helseminister. Begge deler er ren bløff og det vet Steinsland. Helsekøene – eller rettere sagt ventetidene – begynte å gå ned allerede i 2010, takket være flere viktige tiltak fra den rødgrønne regjeringen.
Regjeringen Solbergs påstand om kortere «helsekøer» under borgerlig styre ble ettertrykkelig skutt ned av Helsedirektoratets rapport fra 2016, som viste at et stort antall forsinkede og uavklarte pasientavtaler lå inne i sykehusene, uten at disse kunne gjenfinnes i statistikk. Helsedepartementet har heller ikke kunnet gi svar på om forskriften til «fritt behandlingsvalg» har gitt kortere ventetid for pasientene, slik Steinsland påstår.
Sveinung Stensland hevder at Arbeiderpartiet vil fjerne retten til fritt behandlingsvalg. Bløff det også! Det var nettopp Arbeiderpartiet som innførte valgfrihet i spesialisthelsetjenesten og som utvidet denne under rødgrønn regjeringstid. Vi vil derfor fortsette å videreutvikle pasientens muligheter til å gjøre kloke valg rundt egen behandling. Derimot vil vi umiddelbart avvikle den nevnte forskriften, som feilaktig bærer navnet «fritt behandlingsvalg». Ordningen gir ikke en eneste ny pasientrettighet. Reformen er sjøsatt med utgangspunkt i et høyreideologisk tankegods som gir private kommersielle helseaktører fritt leide inn i den offentlig finansierte helsesektoren.
Vår felles helsetjeneste, som gir alle likeverdig behandling uansett status og bosted, vil bare lykkes dersom vi i fremtiden hegner om de offentlige tjenestene, der Stortinget sørger for god fordeling av ressursene og riktig prioritering mellom pasientgrupper. Da har vi ikke råd til privatiseringseksperimenter av det slaget Høyres helsepolitiske talsperson skryter av. Det er en farlig ferd regjeringen har gitt seg ut på, som i verste fall kan føre til at våre folkevalgte politikere mister grepet om helsepolitikken.