4 tips for redusert sykefravær og økt bunnlinje

Jan-Frode Janson, konsernsjef i Sparebanken Nord-Norge  Foto: Tom Benjaminsen

meninger

Tirsdag 4. september er dagen da samtlige 900 ansatte i Sparebanken Nord-Norge stiller på jobb i treningsklær. Det inkluderer både konsernsjefen og HR-sjefen, selv om vi er de første til å innrømme at halvgamle ledere i tights ikke nødvendigvis er estetisk vakkert.

Samtidig er dagen en sprek markering av at det totale sykefraværet (lege- og egenmeldt) er godt under tre prosent, og at bedriften gjennom det har spart 120 millioner kroner siden 2013. Det har vi oppnådd helt uten å fokusere på sykelønnsordninger og økonomiske incentiver. Her er fire forklaringer på hvorfor:

1. Mer enn bare en jobb:

Vi tror på å plassere det daglige arbeidet i en større kontekst. Hvorfor er vi til? Hvem er vi viktig for? Hva ville skje dersom vi ikke eksisterte? Vi har brukt mye tid på å plassere vår virksomhet i samfunnet. Vårt enkle svar ligger i vår visjon «For Nord-Norge». Ja visst er vi et finanskonsern. Men vi er også med på å utvikle både lokalsamfunn og landsdelen som sådan. Både ved å stille med kapital og tjenester, og gjennom samfunnsutbytte. Dette gir grunnlag for identitet og stolthet.

LES OGSÅ: Denne gruppen i Nord-Norge tar flest sykedager

Samtidig forplikter det. Ved større samlinger i konsernet er derfor dugnadsarbeid alltid med på agendaen. Vi har ryddet strender og vi har besøkt sykehjem. Vi har gruset veier og bygget lekeparker. Erfaringen er at det er bra å gjøre noe sammen, og det er enda bedre å gjøre noe for andre. Å levendegjøre visjonen vår skaper engasjement, og vi tror det bidrar til å redusere sykefraværet.

2. Mer enn bare en arbeidstaker:

For bare få år siden skrev vi tykke strategidokumenter. Det har vi sluttet med. I stedet har vi enkle og strategiske retningsgivere, hos oss illustrert som et strategisk kompass. Dette må hver enhet og hver medarbeider oversette. Hva er mitt bidrag? Hva skal jeg gjøre? Hvordan er jeg med på å skape resultater? Hvorfor er jeg viktig? Svarene er både retningsgivende og forpliktende. Og; involvering og ansvarliggjøring øker motivasjonen. Vi tror det bidrar til å redusere sykefraværet.

3. Mer enn bare tilfreds:

I vårt konsern har vi få og enkle mål. Mål som handler om finansielle resultater, fornøyde kunder og kvalitet i alt vi gjør. Som HR-mål har dessuten engasjement erstattet tilfredshet. Tilfredshet kan fort bety mett, engasjement driver fram sult. Derfor har vi tatt i bruk en app som registrerer aktivitet. Et lavterskeltilbud mer rettet mot dem som skal opp av sofaen enn dem som tilbringer fritiden iført lycra. Fire år etter innføringen bruker fortsatt 85 prosent av våre ansatte den årlig. Vi tror det bidrar til å redusere sykefraværet.

LES DEBATTINNLEGGET: Det er på tide å snakke om korttidsfraværet

4. Mer enn bare en leder:

Vårt viktigste verktøy i ledelse er eksemplets makt. Derfor deltar konsernsjefen når det er dugnad. Derfor inkluderer et heldagsmøte med HR-sjefen alltid en mosjonsaktivitet. Og vi har utviklet en sterk og konstruktiv tilbakemeldingskultur; vi forventer av hverandre, og vi ønsker å bidra til å utvikle hverandre. Dette har blitt en del av vårt DNA, og vi tror det bidrar til å redusere sykefraværet.

Noen vil si at tilnærmingen er enkel for oss som er en så stor bedrift. Andre vil si at det er enkelt fordi vi er såpass små. Begge har kanskje rett. For det er forskjeller mellom organisasjoner. Samtidig tror vi potensialet er stort hos mange. Belønningen er enorm, både for enkeltbedrifter, enkeltpersoner og for samfunnet.

Dersom Nord-Norge reduserte sykefraværet med usle én prosent ville det betydd 1,130 milliarder kroner i året. Dersom hele Norge gjorde det samme, ville det betyd 12,371 milliarder kroner i året. Kanskje verdt å prøve for en nasjon som har verdens høyeste sykefravær?