Sametingsråd Muotka har levert et tilsvar til Bodil Ridderseth Larsen sitt innlegg i avisa iTromsø, som gir grunn til undring.

Kan ikke Muotka besøke eller bo i Tromsø dersom kommunen har norske stedsnavn? Hun skriver at våre stedsnavn er meningsløse. Er dette et uttrykk for en «ovenfra og ned»-holdning til byen og folket? Muotka er norsk statsborger ved at hun har norsk pass, og skal kunne, og kan, snakke og skrive norsk. Hennes forfedre innvandret fra Enontekis i Finland i år 1820. De valgte Norge som hjemland for seg selv og sine etterkommere, inkludert sametingsråd Muotka.

LES BODIL RIDDERSETH LARSENS DEBATTINNLEGG: «De vil at identiteten til Tromsø skal forandres»

Det snakkes mye om integrering knyttet til våre nye landsmenn fra Asia og Afrika. Ønsker ikke Muotka å være integrert? Eller aner en konturer av separatistisk holdning? Er det et Sápmi i hennes tanker som skaper denne misnøyen?

Sett fra kommunens ståsted må hennes krav om bruk av samiske stedsnavn i kommunen virke urimelig og unødvendig. For det første: Tromsø har en etnisk blandet befolkning hvorav det finnes en etnisitetsmiks med lengre historisk tilknytning til Tromsø enn samene, eksempelvis kvener og kvener inngiftet over språkgrensene.

For det andre må stedsnavnstiltaket finne finansiering. Ressursene må hentes fra andre grupper i kommunen, det være seg skole, eldre eller pleietrengende. Om noen av dem som er valgt til å forvalte kommunens ressurser ikke vet hva som må prioriteres, bør de ikke stille til valg.

Muotka nevner en felles historie. Den samiske historien i Finnmark går ikke lenger tilbake enn år 1700. Det er mye historie knytte til landsdelen, og til Tromsø, lenge før dette tidspunktet.

LES REPORTASJEN: Språksenteret som forsvant (for abonnenter)