Tromsø er i dag en mangfoldig by som har mye å tilby til alle interesserte. Byen er internasjonalt beriket med utenlandsk bosetning, og ikke minst turisme. I tillegg til de besøkende er byen preget av tilflytning fra resten av landet og fra andre land, i forbindelse med universitetet. Det er ingen tvil om at Tromsø er en inkluderende og attraktiv by, to verdier som gjenspeiler hverandre og som gir positive følger.

Bodil Ridderseth Larsen skriver i sitt debattinnlegg 22. august 2018, at Tromsøs identitet forandres ved samisk skilting i byen. Ordet identitet stikker frem i dette utsagnet. For hvem er egentlig Tromsø?

LES DEBATTINNLEGGET TIL BODIL RIDDERSETH LARSEN: «De vil at identiteten til Tromsø skal forandres»

Fra rundt 1850 kjørte norske myndigheter i gang en omfattende fornorskningspolitikk. Målet med politikken var å assimilere samene i det norske samfunnet. Samisk språk, kultur, skikk og bruk ble tvunget byttet ut med tilsvarende «norske» verdier. Historien om fornorskningspolitikken er godt kjent blant unge og gamle i Norge i dag, mye fordi det er en del av pensum i norsk grunnskole. Og godt er det – den samiske folkegruppe opplevde grovt overgrep fra norske myndigheter, og ble utsatt for fysiske og psykiske statlige tiltak for rett og slett å eliminere en folkegruppe. Mange av handlingene blir fortalt i historiebøkene, men urettferdigheten og hatet som ble rettet mot samene blir overhodet ikke rettferdiggjort bare ved å fortelle historien.

Målet om en felles «nasjonalfølelse» gjennom fornorskningspolitikken ble heldigvis avsluttet etter rundt hundre år med forsøkt tilintetgjøring av samene som egen minoritet og folkegruppe. Samene ble nektet å snakke sitt eget språk, nektet å praktisere egen naturreligion, nektet sin joik og nektet sin drakt. Samiske barn og unge ble sendt bort på norske internatskoler og dessverre, men selvfølgelig, var samisk kultur og språk nærmest forsvunnet.

Sametinget ble åpnet i 1989 og arbeider for at samene skal få sikret sine språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Sametingets arbeidsområder er alle saker som berører den samiske folkegruppa, og ved å ha et eget Sameting kan en sikre at samiske verder ikke blir overkjørt av Stortinget.

Tilbake til ordet identitet. Tromsø har ikke en særegen rettighet til å frasi seg samisk tilknytning. Det er vanskelig å si helt sikkert hvor mange samer som har bodd i kommunen gjennom tidene, nettopp på grunn av fornorskningspolitikken. Gjennom folketellinger kan en anslå prosentvis etnisitet til innbyggere, men problemet med akkurat dette etter år 1850 er at samer, kvener og lapper påtok seg en falsk norsk identitet. Det vi vet helt sikkert er at samisk kultur går minst 3000 år tilbake i Tromsøområdet. Det er ingen tvil om at Tromsø har hatt sterk samisk tilknytning, og at denne tilknytningen har blitt svekket grunnet ugjerninger styrt av norske myndigheter, som ikke kan forsvares i dag.

Det blir irrelevant og skille mellom tilflyttende samer og samer som er oppvokst i Tromsø by. At det bor 1400 samer i Tromsø er for øvrig også «bevis» nok til at Tromsø har samisk tilknytning, og grunn nok til at det burde skiltes på samisk i tillegg til norsk. Vi vet også at antall samer i Tromsø, og i hele Norden, hadde vært langt flere hvis det ikke hadde vært ført en streng fornorskningspolitikk over hundre år.

Tromsø fungerer som en hovedstad i Nord-Norge, og er nærmest en storby for folk som kommer fra mindre byer og bygder i landsdelen. Tromsø bør være en by som bevarer og bygger samisk og nord-norsk kultur, språk, skikk og bruk. Selv om Tromsø er påvirket av internasjonale og nasjonale tilstrømninger, må den ikke overkjøre eller glemme sin særegne samiske og nordnorske kultur og historie. Dette gjelder for så vidt for hele Nord-Norge.

Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet spiller en stor rolle i kampen mot sentralisering og fraflytting fra nord. Universitetet gjør Tromsø attraktiv for studenter, og universitetet huser mange arbeidsplasser for mange arbeidsgrupper. Det finnes nord-norske og samiske kvoter som skal gjøre UiT enda mer attraktiv for nettopp studenter av nord-norsk og samisk bakgrunn. I tillegg er UiT svært attraktivt for studenter fra andre landsdeler. Universitetet gjenspeiler de samme verdiene Tromsø by bør ha – og bevare og bygge egen kultur men samtidig være åpne og inkluderende for andre kulturer. Her vil jeg understreke at Tromsøs kultur er både samisk og nord-norsk.

Samiske rettigheter bør settes høyt i det norske samfunn, vi må reparere og gjøre opp for gammel urett som fornorskningspolitikken representerte. Samisk skilting er et virkemiddel for å synliggjøre og styrke samisk språk og kultur. En trenger ikke forsøke å sette en stopper på samisk skilting, som alene fungerer som en høyst nødvendig, inkluderende og rettferdig handling.

Samisk kultur har en viktig plass i den norske kulturarven, og samisk og norsk er likeverdige skriftspråk. For å bevare og styrke samisk språk og kultur, må den synliggjøres, noe skilting er et godt eksempel på. Samenes rettigheter overkjører de kostnadene som vil komme. Vår felles kulturarv er viktigere enn kostnader.

Flere kommuner ønsker samiske stedsnavn, og vil få på plass samiske skilt. Harstad, Narvik og Fauske har alle fått samiske skilt på plass. Enda flere kommuner jobber med saken. Tromsø kommune er intet unntak, som jobber med godkjenning av samiske stedsnavn og etter hvert kommer i gang med den samiske skiltingen. Det finnes ingen grunn til at norske byer og områder med samisk tilknytning, ikke skal skiltes på både samisk og norsk.