Protestene i Stavanger har gjort at hele bompengeprosjektet i byen har blitt satt på vent. Tirsdag var det demonstrasjoner også i Kristiansand, Fredrikstad og Drammen. Det er bare et tidsspørsmål før dette når Tromsø også, ifølge lokale aksjonsgrupper.
Motstanden på sørvestlandet har med tiden inntatt militante former, hvor bompengesjefen har mottatt drapstrusler og man så seg nødt til å ha vakthold ved kommunestyremøtene.
Det ble i forrige uke arrangert kjør sakte-aksjon langs motorveien, og bommer har blitt sagd over av ihuga motstandere.
LES OGSÅ: – Planlegger aksjoner mot bompenger også i Tromsø (For abonnenter)
Protester i dette omfang har man ikke sett siden Altaelva skulle demmes opp. Men så gjelder dette bompenger, da – temaet som engasjerer mer enn Melodi Grand Prix, Orderud-saken og Jacob Ingebrigtsen-gull til sammen.
Det er nærmest en ryggmargsrefleks blant folk å være negative til bompenger. Da Bergen holdt på å kveles av luftforurensning fra trafikken, var et av virkemidlene for å få dempet dette at man økte bompengesatsene for kjøring inn i sentrum. Man skulle tro det ville høste applaus, men innføringen førte i stedet til kraftig motstand og blokade fra yrkessjåførene i desember 2016.
Bompenger vil aldri bli populært å innføre, men hvis man er totalt motstander av virkemiddelet, er det fint om man har en alternativ løsning for finansiering av samferdsel.
For to uker siden arrangerte iTromsø en debatt med alle partitoppene i Tromsø, hvor Anni Skogman skisserte at Frp, heller enn å bruke bompenger, ville skaffe pengene til veiprosjektene gjennom økning av bensinavgiften til inntil tre kroner literen. Greit, tenker man, da har de i alle fall en plan.
Problemet er bare at den økningen hun foreslo kun vil utgjøre 27 millioner kroner i året. Den forslåtte Tromsøpakken koster 300 ganger mer enn som så. De ekstra inntektene vil med andre ord ikke være nok til at man får bygd noe som helst. Kan vanskelig forestille meg at den bilglade velgerskaren deres blir fornøyd med det.
Tromsø kommune er spådd å vokse med 1.000 personer i året. Vi er simpelthen nødt til å ha en ordentlig samferdselsplan for byen. Og uansett hvordan man snur og vender på dette, vil den komme til å koste mer enn 27 millioner kroner årlig. Med mindre man ikke har større ambisjoner enn ny forsyning med veistikker.
Protest mot bompenger uten at man har noe svar på hvordan man vil løse trafikkutfordringene, er og blir populisme. Hvis Frp skal tas på alvor, må det graves dypere i løsningsskuffa. Det holder ikke å bare dundre på mot MDG, når de trafikale problemene er noe vi alle står overfor, uavhengig av hvor man befinner seg politisk.
Før det ble dannet blåblå-regjering var mantraet at det ikke skulle bli bompenger med Frp i regjering. Likevel har det i praksis aldri blitt krevd inn flere bompenger enn siden de tiltrådte. Man har unnskyldt seg med at det kommer som et kompromiss med regjeringspartneren, men med både samferdsels- og finansministeren fra partiet, kan en vanskelig forestille seg at det ikke har skjedd med deres samtykke.
Det er derfor en forunderlig dobbeltkommunikasjon når de nå står på barrikadene mot bompenger i alle byene.
Frp har blitt tvunget til ansvarlighet på nasjonalt plan, fordi man ikke fant andre måter å finansiere samferdselsplanene. Hvis Frp også lokalt kan bidra med forslag om hvordan man i praksis skal løse utfordringene, har vi kommet et langt steg videre.
8 milliarder til samferdsel totalt er dog å gape høyt. I alle fall når det dyreste prosjektet – Selnes-forbindelsen – er noe de færreste på Kvaløya vil ha, og attpåtil ikke vil bli ferdigstilt på 25 år, ifølge planene. Man kan gjerne være ambisiøse i transportplanene for Tromsø, men da må det være noe folk ser stor nytte i.
LES OGSÅ: Frp åpner for bro med bompenger til Kvaløya (For abonnenter)
Hadde Tromsø manglet bru til fastlandet, ville nok alle heiet fram et forslag om å bruke store midler for å få bygd dette. En tindtunell ville nok også kortet ned reiseavstandene tilstrekkelig til at det utgjorde en så stor forskjell at vi så poenget.
En uønsket bruforbindelse, noen mindre parkforbedringer og litt flere sykkelstier er ikke noe så altfor mange er villige til å få barrikadert huset med bomstasjoner for.
Tromsøpakken blir som å gi en unge ullundertøy til 20.000 i julegave: Det er en gave de ikke vil ha, til en altfor høy pris. Her må man tilbake til tegnebrettet og finne en ny og mer tiltalende pakke.
Har man først funnet det, vil nok spørsmålet om det skal finansieres gjennom bompenger, bensinavgift eller på annet vis kunne løses.