Han går videre til å bruke rett i overkant av 1000 ord på å snakke om samarbeidsavtaler, nye bygg, praksismodeller og ønsker om nye konserthus. Historien til UiT Norges arktiske universitet er absolutt viktig men uten de menneskene som utgjør studentmassen hadde alle disse byggene, systemene og avtalene vært fullstendig betydningsløse.
5. september kom tallene fra Studentenes Helse- og trivselsundersøkelse som viste at stadig flere studenter sliter med psykiske symptomplager, ensomhet og generell økonomisk usikkerhet. Dette koblet sammen med en betydelig andel studenter som ikke anser noe annet enn karakteren A som godt nok, trenger man ingen doktorgrad for å skjønne at ting slettes ikke er i skjønneste orden og at utviklingen peker feil vei.
Jarle Aarbakke klarer i sitt innlegg å perfekt beskrive den holdningen veldig mange politikere har til studentene, ingenting annet enn et tannhjul i et stort system. Jarle Aarbakke har over ti år som rektor av UiT Norges arktiske universitet bak seg. Jeg hadde håpet at et blikk på den gruppen individer studentmassen utgjør kom mer med i et innlegg om hvor viktig studentene er.
Hvor er studenthelsen? Hvor er et tydelig fokus på studentenes stadig dårligere psykiske helse?
Jeg kan forsikre Jarle Aarbakke om at hvis utviklingen fortsetter å peke nedover, hvis studentene fortsatt føler seg ensomme, fattige og overarbeidet så vil Tromsø by merke det. Det vil bli mindre attraktivt å studere, færre studenter vil komme til byen og den gode utviklingen over 50 år som Aarbakke snakker så fint om vil avta.
I store landsdekkende undersøkelser om studentenes helse og trivsel i 2010, 2014 og nå i 2018 viste at psykiske symptomplager gikk fra 1 av 6, til 1 av 5 til nesten 1 av 3 i den nyeste undersøkelsen.
Vi kan gjerne snakke utvikling, kjære varaordfører, men det er ikke av den positive sorten.