«Jeg er veldig lykkelig for at leder Markus Akselbo i Tromsø Høyre så tydelig avviser Ridderseth Larsens sine meninger i samepolitikken», skriver sametingsråd Silje Karine Muotka (Norske Samers Riksforbund, NSR) i iTromsø 6. september. Hun ble sikkert ikke mindre lykkelig da nominasjonskomiteens ordførerkandidat, Jens Johan Hjort, med et knefall for samepolitiske aktivister på Facebook, forsterket partilederens overkjøring av Ridderseth Larsen. Mer om dette nedenfor.

Jeg kan ikke se at Bodil Ridderseth Larsen i sitt leserinnlegg i tromsøavisene hevder – som Muotka påstår – at samene er «gjester i denne byen». På samme måte som jeg, er Muotka etterkommer av innvandrere fra Finland. Jeg er norsk. Silje Karine Muotka ble «urfolk» noe hun åpenbart mener at også samene og de av samisk avstamning som studerer, jobber og bor i Tromsø, er.

Muotka krever selvbestemmelse for «urfolket» i Norge og selvstyre med vetorett for sametingene. (Nordisk samekonvensjon). Jeg må nøye meg med medbestemmelse og må forholde meg til beslutninger som treffes gjennom demokratiske prosesser i folkevalgte organer. Skjønt slike beslutninger kan jeg ikke forholde meg til. Det kan heller ikke næringslivet fordi den politiske eliten i 2005 ga den samepolitiske eliten mulighet til å sabotere lovlig fattede beslutninger. Slik det nå skjer i saken om Arctic Senter i Tromsø og i gruveprosjektsaken i Kvalsund kommune i Finnmark.

I Kvalsund-saken fikk NSR synliggjort sin herskerkultur også på den internasjonale arena. I brevs form ba sametingsrådet internasjonale storbanker om å trekke seg fra prosjektet. Samtidig kontaktet sametingsrådet medier i flere land, kan Moutka fortelle: «Vi har vært i japansk og fransk TV og på National Geographic for å nevne noen. Det er viktig å hente inn internasjonal støtte». Sametinget som er flink til å fortelle at det er til for å ivareta «samiske interesser», glemte de fastboende samer i Kvalsunds behov og interesse.

Muotka har ikke kommet opp med en troverdig begrunnelse for hvorfor også de 1.400 tromsøværingene som er registrert i Sametingets valgmanntall, har behov for eksklusive og lukkede kanaler til beslutningstakere i kommuner, fylker og i statsapparatet. Ei heller hvorfor de må se skilt med konstruerte stedsnavn på samisk for å få «en følelse av tilhørighet». Tilhørighet til hva: Tromsø eller Sápmi? Hun har ikke maktet å forklare hvorfor denne etniske og avstamningsbaserte forskjellsbehandlingen ikke er i strid med all sund fornuft, Diskrimineringsloven og FNs rasediskrimineringskonvensjon. Hun slipper unna med å dra «urfolks- og ILO-169»-kortet, vel vitende om at politikere, helt feilaktig, fortsatt tror at de har juridisk handleplikt til å forskjellsbehandle innbyggerne.

Bodil Ridderseth Larsen skriver ikke om «sameproblemer» slik Muotka hevder. Samene er ikke problemet. Det egentlige problemet er at regjeringsapparatet tillater NSR å bruke Sametingets valgmanntall til å videreutvikle etnopolitikernes idé om «nasjonen Sápmi». Det er eliten i Karasjok, Tromsø, Oslo og «lojale» partiklatrere, som er problemet! Ikke samene.

Muotka tilbyr Tromsø kommune NSRs hjelp til å «ta en enda mer fremskutt rolle for landsdelen». Hvilken kompetanse, kapasitet og kapital disponerer Sametinget som kan gi landsdelen et løft med basis i eksisterende næringsressurser og satsingsområder for vekst og utvikling i nordområdene?

Jeg har tillatt meg å be Akselbo opplyse hva partiledelsen legger i begrepet «det samiske». Men før han rekker å svare, melder Jens Johan Hjort seg på banen i kjent stil, på Facebook. I et svar til lederen for Tromsø Sameforening/NSR, Vidar Andersen, forsikrer Hjort NSR-lederen om at «de leserinnlegg som Bodil Ridderseth Larsen har skrevet i avisen om det samiske er ikke i pakt med Høyres politikk» og videre at han gleder seg over samarbeidsavtalen, og å kunne «bruke den flotte koften» som «den samiske befolkningen» har gitt ordføreren i Tromsø.

Den lokale NSR-lederen har etter dette all grunn til å være «veldig lykkelig». For også denne gangen gjør Hjort knefall for samepolitiske aktivister og samtidig – som mulig ordførerkandidat – et for Høyre og Tromsø, pinlig forsøk på å bringe en seriøs arbeidende, ærlig og pålitelig partifelle til taushet.

Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Tromsø rommer «det samiske». Gjennom avtalen har Sametinget fått et nakketak på politikerne og forvaltningen i kommunen. Under henvisning til intensjonene med og forpliktelsene i samarbeidsavtalen gjør Sametinget kommunen i brev av 21. mai 2014 oppmerksom på at «Tromsø skal ha som målsetting å utvikle en tydelig samisk orientert by gjennom avtaler med Sametinget». Og Muotka følger opp i iTromsø 6. september med at det er viktig å «styrke samisk synlighet i Tromsø fremover». Med konstruerte samiske navn som ikke er i bruk og uten historisk forankring.

Er Høyres kjernevelgere i Tromsø komfortabel med Akselbos og Hjorts støtte til en etnopolitiske linje i politikkutvikling og i deres forsøk på å legge lokk på en åpen og ærlig debatt om samfunnsutvikling, demokrati og folkestyre i kommunen? Når etnisk tilhørighet og avstamning skal bestemme rettigheter mellom boende i en kommune, skaper det uro, misnøye, ja endog konflikt. Ikke til å undres over at bare 8 prosent av finnmarkingene har «svært stor eller stor tillit til institusjonen Sametinget» (NORUT-rapport 2015) og at et flertall av Høyres sametingsvelgere ikke ønsker at Sametinget tildeles mer makt og innflytelse.