– Sametinget har fått et nakketak på tromsøsamfunnet

Mener Jens Johan Hjort gjør knefall for samepolitiske aktivister.

  Foto: Lars Åke Andersen

meninger

«Jeg er veldig lykkelig for at leder Markus Akselbo i Tromsø Høyre så tydelig avviser Ridderseth Larsens sine meninger i samepolitikken», skriver sametingsråd Silje Karine Muotka (Norske Samers Riksforbund, NSR) i iTromsø 6. september. Hun ble sikkert ikke mindre lykkelig da nominasjonskomiteens ordførerkandidat, Jens Johan Hjort, med et knefall for samepolitiske aktivister på Facebook, forsterket partilederens overkjøring av Ridderseth Larsen. Mer om dette nedenfor.

Jeg kan ikke se at Bodil Ridderseth Larsen i sitt leserinnlegg i tromsøavisene hevder – som Muotka påstår – at samene er «gjester i denne byen». På samme måte som jeg, er Muotka etterkommer av innvandrere fra Finland. Jeg er norsk. Silje Karine Muotka ble «urfolk» noe hun åpenbart mener at også samene og de av samisk avstamning som studerer, jobber og bor i Tromsø, er.

Muotka krever selvbestemmelse for «urfolket» i Norge og selvstyre med vetorett for sametingene. (Nordisk samekonvensjon). Jeg må nøye meg med medbestemmelse og må forholde meg til beslutninger som treffes gjennom demokratiske prosesser i folkevalgte organer. Skjønt slike beslutninger kan jeg ikke forholde meg til. Det kan heller ikke næringslivet fordi den politiske eliten i 2005 ga den samepolitiske eliten mulighet til å sabotere lovlig fattede beslutninger. Slik det nå skjer i saken om Arctic Senter i Tromsø og i gruveprosjektsaken i Kvalsund kommune i Finnmark.


Tromsø by og 18 bygder har fått samiske navn:

Skittenelv blir «Bæsjelv»

19 steder i Tromsø kommune har nylig fått sine offisielle samiske navn. Mest oppsiktsvekkende er kanskje at «Skittenelv» får navnet «Baikajohka», som ifølge NRK Sápmi betyr «Bæsjelva».

 

I Kvalsund-saken fikk NSR synliggjort sin herskerkultur også på den internasjonale arena. I brevs form ba sametingsrådet internasjonale storbanker om å trekke seg fra prosjektet. Samtidig kontaktet sametingsrådet medier i flere land, kan Moutka fortelle: «Vi har vært i japansk og fransk TV og på National Geographic for å nevne noen. Det er viktig å hente inn internasjonal støtte». Sametinget som er flink til å fortelle at det er til for å ivareta «samiske interesser», glemte de fastboende samer i Kvalsunds behov og interesse.


Kommentaren

Hva er Tromsø Høyres identitet?

Tromsøs identitet står i fare. Iallfall om man skal lytte seriøst til indre krefter i Tromsø Høyre.

 

Muotka har ikke kommet opp med en troverdig begrunnelse for hvorfor også de 1.400 tromsøværingene som er registrert i Sametingets valgmanntall, har behov for eksklusive og lukkede kanaler til beslutningstakere i kommuner, fylker og i statsapparatet. Ei heller hvorfor de må se skilt med konstruerte stedsnavn på samisk for å få «en følelse av tilhørighet». Tilhørighet til hva: Tromsø eller Sápmi? Hun har ikke maktet å forklare hvorfor denne etniske og avstamningsbaserte forskjellsbehandlingen ikke er i strid med all sund fornuft, Diskrimineringsloven og FNs rasediskrimineringskonvensjon. Hun slipper unna med å dra «urfolks- og ILO-169»-kortet, vel vitende om at politikere, helt feilaktig, fortsatt tror at de har juridisk handleplikt til å forskjellsbehandle innbyggerne.


Debatt:

Holstads til dels svulstige og høytflygende retorikk er politisk svada

Folk føler seg overkjørt og til dels er forbannet over det fortsatte samepolitiske hardkjøret i Nord-Norge, skriver den «førbannja søringen».

 

Bodil Ridderseth Larsen skriver ikke om «sameproblemer» slik Muotka hevder. Samene er ikke problemet. Det egentlige problemet er at regjeringsapparatet tillater NSR å bruke Sametingets valgmanntall til å videreutvikle etnopolitikernes idé om «nasjonen Sápmi». Det er eliten i Karasjok, Tromsø, Oslo og «lojale» partiklatrere, som er problemet! Ikke samene.

Muotka tilbyr Tromsø kommune NSRs hjelp til å «ta en enda mer fremskutt rolle for landsdelen». Hvilken kompetanse, kapasitet og kapital disponerer Sametinget som kan gi landsdelen et løft med basis i eksisterende næringsressurser og satsingsområder for vekst og utvikling i nordområdene?


Hjorts svar til partikollegaen

I iTromsø 15. desember skrev Bodil Ridderseth Larsen (H) at hun og Jens Johan Hjort ikke lenger er venner. Her kan du lese den tidligere ordførerens svar.

 

Jeg har tillatt meg å be Akselbo opplyse hva partiledelsen legger i begrepet «det samiske». Men før han rekker å svare, melder Jens Johan Hjort seg på banen i kjent stil, på Facebook. I et svar til lederen for Tromsø Sameforening/NSR, Vidar Andersen, forsikrer Hjort NSR-lederen om at «de leserinnlegg som Bodil Ridderseth Larsen har skrevet i avisen om det samiske er ikke i pakt med Høyres politikk» og videre at han gleder seg over samarbeidsavtalen, og å kunne «bruke den flotte koften» som «den samiske befolkningen» har gitt ordføreren i Tromsø.


Debatt:

En ikke-omgangsvenn ber Hjort svare

Karl-Wilhelm Sirkka ber Jens Johan Hjort svare.

 

Den lokale NSR-lederen har etter dette all grunn til å være «veldig lykkelig». For også denne gangen gjør Hjort knefall for samepolitiske aktivister og samtidig – som mulig ordførerkandidat – et for Høyre og Tromsø, pinlig forsøk på å bringe en seriøs arbeidende, ærlig og pålitelig partifelle til taushet.


 

Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Tromsø rommer «det samiske». Gjennom avtalen har Sametinget fått et nakketak på politikerne og forvaltningen i kommunen. Under henvisning til intensjonene med og forpliktelsene i samarbeidsavtalen gjør Sametinget kommunen i brev av 21. mai 2014 oppmerksom på at «Tromsø skal ha som målsetting å utvikle en tydelig samisk orientert by gjennom avtaler med Sametinget». Og Muotka følger opp i iTromsø 6. september med at det er viktig å «styrke samisk synlighet i Tromsø fremover». Med konstruerte samiske navn som ikke er i bruk og uten historisk forankring.


Debatt

Å omtale Tromsø som et område med sterk samisk identitet, er rett og slett tøv

Tilsvar til Karoline Rustad Graastads artikkel i iTromsø 25.08.2018.

 

Er Høyres kjernevelgere i Tromsø komfortabel med Akselbos og Hjorts støtte til en etnopolitiske linje i politikkutvikling og i deres forsøk på å legge lokk på en åpen og ærlig debatt om samfunnsutvikling, demokrati og folkestyre i kommunen? Når etnisk tilhørighet og avstamning skal bestemme rettigheter mellom boende i en kommune, skaper det uro, misnøye, ja endog konflikt. Ikke til å undres over at bare 8 prosent av finnmarkingene har «svært stor eller stor tillit til institusjonen Sametinget» (NORUT-rapport 2015) og at et flertall av Høyres sametingsvelgere ikke ønsker at Sametinget tildeles mer makt og innflytelse.

Vi ønsker engasjerende debatter på itromso.no. Du er velkommen til å kommentere sakene på våre sider, men vi ber deg først lese våre retningslinjer for innlegg:

×

RETNINGSLINJER FOR INNLEGG

iTromsø gjør oppmerksom på at du er juridisk ansvarlig for dine kommentarer. Dette personlige ansvaret gjelder enten du velger å kommentere i kommentarfeltene på våre nettsider eller du skriver innlegg på våre Facebook-sider.

iTromsø ønsker en åpen, saklig og engasjerende debatt. Vi oppfordrer alle til å være saklige, vise respekt for andres meninger og å holde seg til saken. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller på annen måte strider mot etikk eller lovverk. Du kan varsle oss her dersom du ser innlegg du mener bryter med god debattskikk.

Alle som vil delta i debatten hos oss må skrive under eget navn. Vi forbeholder oss retten til å utestenge brukere som begår grove eller gjentatte brudd på våre retningslinjer.

meninger