Tromsø kommune har sendt ut forslag til klima-, miljø og energiplan på høring. I og med kommunen har hatt to tidligere vedtatte planer, er forslaget en revisjon. Et utkast ble i 2017 sendt tilbake til administrasjonen for fornyet gjennomgang. Det er viktig at fokuset holdes oppe og at klimatiltakene forsterkes.

Forslaget til tiltaksliste er svært omfattende. Planen berører primært Tromsø kommunes ansvarsområde, men også tiltak relatert til kommunens geografiske område.

Arbeidet skjer i samsvar med Forskrift for kommunal klima- og energiplanlegging, utarbeidet av Klima- og miljøverndepartementet.

Det mangler føring på å innarbeide klimatilpasning og kretsløpsperspektivet, særlig knyttet til fotosyntesen og opptaket av CO₂. Det siste går særlig på landbruk og fiskeri- og oppdrettsnæringen. Man oppnår dermed kun en klart begrenset plan. Kretsløpsperspektivet ble i vår forsterket av Stortinget ved behandling av Avfallsmeldinga.

Mer overraskende er at kommunens ansvarlige fagavdeling for planen, som også omfatter landbruk, synes å ha «glemt» fagområdene jord- og skogbruk, fiskeri og havbruk. Bare skogen i Tromsø står for en årlig binding av grovt 50.000 tonn CO₂-ekvivalenter (25 prosent) og representerer de klart mest kostnadseffektive klimatiltakene.

Tromsø kommune er dessuten kommunen med flest antall skogeiere i hele landet, og som kunne involveres i aktivt klimaarbeid. Tromsø kommune er også selv en betydelig skogeier. For jordbruket er satsing på biogass sammen med slam et aktuelt tiltaksområde.

Planen gir god oversikt over de ulike utslippsområdene innenfor en samlet utslippsmengde på grovt 200.000 tonn CO₂-ekvivalenter. Det foretas også en gjennomgang omkring utenriks sjøfart og chartertrafikk med fly. Begge disse områdene inngår i liten grad i utslippstallene. Tallene fanger heller ikke opp klimaeffekten av eksportert olje og gass (lite fra Troms) som belastes de landene som bruker oljen og gassen. Dette utgjør mer enn ti ganger de formelle, nasjonale utslippene. Veitrafikken utgjør halvparten av utslippene som er ganske stabile, mens utslipp fra sjøtrafikken er økende.

Tromsø kommunes «fotavtrykk» i forhold til klima er beregnet til 73.000 tonn. Av dette er utslipp knytta til bygge- og anleggsvirksomhet sterkt økende. Overgang til hus i massivtre vil være svært gunstig både på grunn av lavt energiforbruk og lave utslipp under bygging men hovedsakelig fordi massivtre direkte lagrer CO₂. De nye studentboligene er gode eksempler på dette. I Brumunddal bygger nå Arthur Buchardt verdens høyeste trehus på 84,5 m.

Bruk av ved har historisk vært en svært viktig og klimanøytral energikilde i Tromsø. Det utgjør fortsatt en betydelig del av energiforsyningen som ikke fremkommer av planen, men som inngår i utslippsregnskapet til tross for at det er klimanøytralt. Rentbrennende ovner vil minske utslippene av helseskadelige partikler. I Tromsø ble et av de første varmeanleggene basert på klimanøytral skogsflis etablert i Breivika. Det er nå erstattet av varme fra avfallsforbrenninga på Nord-Tromsøya som ikke i samme grad er klimanøytralt. Store mengder døende gammelskog i Tromsø og Troms for øvrig avgir økende mengder CO₂. Det fremkommer heller ikke av regnskapet.

Av miljøtiltakene har INON-områder, dvs. såkalt Inngrepsfrie NaturOmråder i Norge, fått en sentral plass. Begrepet er imidlertid forlatt av de sentrale myndighetene på grunn av svakheter ved metodikken, og fordi det ikke er relevant for utviklingen av naturmangfoldet. Det gjelder særlig langs kysten som var «totalfragmentert» ved slutten av 1800-tallet.

Planforslaget viser at Tromsø har «et godt stykke igjen», at det er svært mange tiltaksområder og at det må arbeides på bred front. Men planen gir ikke prioritet til de mest kostnadseffektive tiltakene. Det er samtidig viktig at planen gir et fullstendig bilde av karbonkretsløpet og -regnskapet. Planarbeidet bør engasjere!