Jeg bor på Solligården, og benytter buss til og fra jobb i sentrum hver dag. Derfor var det naturlig for meg å ta bussen til sentrum søndag ettermiddag, når jeg skulle på kino. Kinobilletten var kjøpt, forestillingen startet kl. 18.30, og da passet det fint med bussen som har avgang kl. 17.53 fra Solligården.

Da jeg kom til bussholdeplassen sto bussen ved «sjåfør-bua», og like før avgangstiden skulle sjåføren starte opp og kjøre fram til holdeplassen, men bussen startet ikke. Tiden gikk, og til tross for flere forsøk var resultatet det samme; ikke liv i bussen.

Hvordan skulle jeg komme meg til byen, tidsnok til kinoforestillingen? Løsningen ble å løpe hjem igjen, hente bilen, kjøre til byen og parkere i fjellanlegget. Ja, jeg rakk kinoen med noen få minutters margin.

Jeg har månedskort på bussen, men det at bussen nektet å starte medførte ekstrautgifter for meg i form av parkeringsavgift og unødige drivstoffutgifter (eventuelt kjøregodtgjørelse etter statens Tromsø-satser). Ikke store beløpet totalt, men likevel greit å få refundert av Troms fylkestrafikk, var min tanke.

Før jeg kom så langt som å sende krav om refusjon traff jeg tilfeldigvis på en kjenning som jobber hos Troms fylkestrafikk, og forela saken muntlig for han. Til min overraskelse var svaret at «Nei, du får ikke refundert de kostnadene, men hadde du ventet til 20 minutter etter bussens avgangstid kunne du ringt etter drosje, og fått refundert drosjeregningen.»

Vente i 20 minutter etter bussens avgangstid kl. 17.53, og deretter vente på at drosjen skulle hente meg og bringe meg til sentrum? Hvordan skulle jeg da kunne nå kinoforestillingen som startet kl. 18.30? Og utgiften til drosje ville blitt tre ganger så høy, sammenlignet med mine kjøre- og parkeringsutgifter.

Nok et eksempel på at byråkratenes stivbeinte regelverk ikke tar hensyn til hverdagens utfordringer for folk flest.