Debatt:

Med hydrogentog kan Tromsø få et fabelaktig regionalt transportsystem

Tromsøs politikere bør sette et besøk til Nord-Tyskland høyt på sin reiseagenda, skriver Einar Sørensen, medlem av Tromsø kommunes jernbaneutvalg.

TESTTOG: Tyskerne eksperimenterer nå med franskbygde hydrogentog. Her ankommer toget Bremervörde i Nord-Tyskland. Toget er ett av to som skal gå i regulær trafikk i 2019. Foto: Philipp Schulze/dpa via AP 

meninger

Mandag 17. september ble en merkedag for alle oss jernbane-entusiaster (og vi er mange!). Da ble verdens aller første hydrogendrevet tog satt i trafikk på de 100 kilometerne mellom byene Cuxhaven, Bremenhaven, Bremenvörde og Buxtehude i Nord-Tyskland. De to første tog levert av franske Alstom innleder en helt ny æra i jernbaneteknologi. Hydrogentog er uten CO₂-utslipp og erstatter de kostbare og sterkt utsatte tradisjonelle kjøreledninger for tog som dertil ikke akkurat er noe pent i naturen.

Det store spørsmål er om denne teknologien passer for Norge – og enda mer Nord-Norge. Hydrogentog har per i dag en del begrensninger. For det første at maksimal fart er kun 140 km/t, trekkraften begrenset og så er det rekkevidden, som er oppgitt å være 1.000 kilometer på en hydrogentank. Dessuten vet vi ikke nok om brenselcellenes varighet. Det er de som driver toget.

Hydrogentoget kan ikke erstatte de elektrisk drevne tog vi har i dag, verken med trekkraft eller kapasiteter etter de krav som stilles til godstogene. Vi snakker om tog på opp mot 750 meters lengde og et akseltrykk på minst 25 tonn, opp mot 40 tonn i fremtiden.

Men i regional passasjertrafikk som i Tromsø by og til nærliggende tettsteder er hydrogen-toget trolig en fantastisk løsning. Det er fullt mulig å se for seg for eksempel i Tromsø et hydrogentog som kan trafikkere fra Kvaløysletta via flyplassen, tunnelene i Tromsøya, til fastlandssiden – og videre til Nordkjosbotn, samt Indre Troms.

Hydrogentoget vil revolusjonere lokal transport – og enda mer fordi anleggskostnadene av spor med systemer for hydrogentog er sensasjonelt lavere enn for klassiske eldrevne tog. Natur- og miljøinngrepet er også betydelig mindre.

Og nå går utviklingen fort. Alstom skal levere 50 hydrogentog til Tyskland, og den globale interessen er enorm. I Frankrike vil hydrogentog bli tatt i bruk i 2022. Her i Norge er NSB interessert i hydrogentog – mens Bane NOR hittil har vært noe mer skeptisk.

Men i en stor analyse fra 2016 ble hydrogentog trukket fram som ett av flere alternativer til dieseldriften vi har i dag på 1.400 km spor, av dette de 700 km som utgjør Nordlandsbanen. Dieseltogene på Nordlandsbanen i dag slipper ut 50.000 tonn CO₂ årlig – og det er en hastesak å ta i bruk ny teknologi. Det å elektrifisere Nordlandsbanen fram til Bodø med klassiske kjøreledninger vil koste milliarder – i tillegg til de kostnader vedlikeholdet representerer.

Dagens kjøreledninger er veldig utsatte for ras, kulde og is med lange og svært kostbare driftsavbrudd. Derfor er Bane NOR opptatt av ny infrastruktur – og i analysen peker to løsninger som ut. Den ene er hydrogen og den andre er en hybridløsning hydrogen-batteri. Bane NOR vurderer nå hvilken løsning som det skal satses på med sikte på gjennomføring i tidsrommet 2021–2029.

Forut for tyskernes satsing foreligger det grundige analyser som bekrefter at hydrogentog er opp mot 30 prosent billigere i drift enn diesel – og dertil fullstendig forurensningsfri og sikker. Det skal legges til at per i dag er anskaffelsesprisen av slike tog høyere enn diesel – men med den rivende tekniske utviklingen vil dette elimineres slik at fordelene blir enda sterkere.

Hva betyr dette for Tromsbanen? For det første at med et slikt tog ligger Nordkjosbotn bare en halv time unna Tromsø sentrum, eller en time til Setermoen. Tenk de enorme positive ringvirkninger dette kan gi ved at bedrifter, institusjoner og boliger kan flyttes ut fra et sentrum der tomtemangel driver boligprisene opp i umulige størrelser for folk flest.

Hydrogentog til Tromsø gir også grunnlag for endelig å kunne utnytte de naturgass-ressurser vi har utenfor Vest-Finnmark. Gassen herfra kan lett fraktes til Tromsø og foredles her (omdannes til hydrogen) for så å brukes av togene. Tromsø kan utvikle en ny næring basert på naturgassen i stedet for at den samme gassen forsvinner til utenlandske markeder med utaskjærs transport!

I de neste årene vil vi få mer og mer erfaringsmateriale via hydrogentoget i Nord-Tyskland. Det kan ikke erstatte de klassiske elektrisk drevne tog spesielt for godstrafikken. Det er vanskelig å se for seg et tungt godstog med nordnorsk sjømat oppover Ofotbanen.

Derimot er noe av det mest spennende de neste årene å se på hvordan vi kan integrere hydrogendrevet tog og elektriske tog i ett og samme system der vi kan utnytte de spesielle egenskapene begge tog har. Det vil si el-tog på langdistanser med gods og så hydrogentog i regional passasjertrafikk. Det kan sammenlignes med en stor rutebuss, et vogntog og så en mindre buss og en liten lastebil. Det er behov for begge systemer.

Tromsøs politikere bør sette et besøk til Nord-Tyskland høyt på sin reiseagenda.