Reagerer på iTromsøs forside:

Skittenelva – Baikajohka – Paskajoki

Det er fristende å lage provoserende overskrifter, men i dette tilfellet slo det feil, skriver Eira Söderholm om iTromsøs forside 12. september.

Tidligere konsulent for kvenske stedsnavn, Eira Söderholm, reagerer på iTromsøs forside 12. september.  Foto: Faksimile iTromsø onsdag 12. september/Ronald Johansen

meninger

I avisen Tromsø (12.9.2018) får vi lese at Tromsø by nå endelig skal få skilting på samisk. Dette er flott, og burde ha blitt til allerede for lenge siden. Også kvensk skilting ville ha vært på sin plass – nå er det bare selve byen som får sitt kvenske navn, det vil si Tromssa.

 

Grunnen til at vi ikke får se flere kvenske navn på skilt måtte være at de kvenske navnene som følge av fornorskninga har forsvunnet uten å ha blitt dokumentert. Vi vet at det kvenske innslaget har vært betydelig også i Tromsø og omegn, og stedsnavn har de selvfølgelig hatt for nærmiljøet rundt seg.

Men at en av de flotte samiske navnene vi nå har fått vedtatt skulle bety «bæsjelva» har jeg ingen tro på. Dette er noe som NRK Sápmi 20.8.2018 har påstått, og som avisen Tromsø har tatt etter.

Å nei, det samiske navnet Baikajohka på Skittenelva betyr bare helt enkelt «skittenelv» og er ikke noe styggere enn det norske navnet. Visst nok betyr ordet baika også «avføring», men i stedsnavnsammenheng betyr det som oftest «smuss».

Det samiske ordet baika har samme opprinnelse som det kvenske og finske ordet paska som kan bety «avføring» men også «smuss». Og vi har en hel mengde kvenske stedsnavn som begynner på Paska- som Paskapudas «skittenkjos» i Alta og Storfjord og Paskasaari «skittenøy» og Paskaniemi «skittennes» i Neiden.

Selve navnet Paskajoki, tilsvarende det samiske navnet Baikajohka, finner vi for eksempel i Kuivaniemi og Ii i Nord-Finland og i Korpilompolo og Pajala i Norrbotten i Sverige. Navn som begynner på Paska- har vi også i Finnskogen, nemlig Paskalamp «skittjern» i Grue og Paskalampi «skittjern» i Kongsvinger. I samlingene i det finske stedsnavnarkivet er det faktisk over 2.000 belegg på navn som begynner på Paska-.

De finske, kvenske og samiske stedsnavnene med førsteleddet Paska- og Baika- forklares altså akkurat på samme måte som norske navn med førsteleddet Skitten- eller Skitt-: De er steder som på en eller annen måte oppfattes som skitne. Som førsteledd i vassdragsnavn betyr de at vannet er uklart eller grumsete, men sletts ikke at noen skulle ha bæsjet i vannet.

Det er fristende å lage provoserende overskrifter, men i dette tilfellet slo det feil.