Alle som har reist med hurtigbåt eller buss, er glad for at de reisende endelig har fått tak over hodet. For det er vel det som er primærhensikten med en havneterminal? Tak over hodet, altså?
Som for de fleste større offentlige bygg i Tromsø, gikk ikke prosessen i ekspressfart, akkurat. Tradisjonen tro skulle bygget selvsagt være et «signalbygg», «byens storstue» og så videre. I god Tromsø-tradisjon la man derfor planer med «schwung» – stort og svært måtte det være! Imidlertid møtte planene på kvist, blant annet ved at fagmiljøet hos Riksantikvaren fant både byggehøyde og siktlinjer problematiske.
LES OGSÅ: Krever at passasjerene skal få gå direkte til hurtigbåtene (for abonnenter)
Dette nektet byutviklingskomiteen i Tromsø å ta hensyn til – for øvrig et syn som Tromsø kommunestyre sa seg enig i. Både Fylkesmannen og Miljødepartementet støttet Riksantikvaren og ønsket en «krymping» av planene av hensyn til det omkringliggende bymiljøet.
Etter omfattende prosess (press), kom kommunen opp med en plan som kunne godkjennes. Jeg går ut fra at den nye terminalen er oppført i henhold til denne planen.
I et oppslag 10. juni 2014 står fylkesråd for samferdsel, Ivar Prestbakmo, styreleder Frid Fossbakk og daværende havnedirektør fram og sier seg meget fornøyd med planene. Havnedirektøren beklager seg dog over kostbare forsinkelser som var påført byggherren i planprosessen. Ferdigstillelse skulle skje høsten 2016. Men de tre er enige om at terminalen vil betjene reisende med hurtigruta og tilhørende gods, regionbusser og hurtigbåter på en revolusjonerende måte. Alt vel så langt, skulle en tro.
LES OGSÅ: Trosset juridiske råd da Hurtigruten fikk spesialpris (for abonnenter)
Men så viser artikkelen til en egen pressemelding fra Tromsø Havn: «Terminalen skal være et møtested for byens befolkning, med restauranter og kontorlokaler for næringslivet». Ja vel?! Når ble dette en del av oppdraget?
Gjentatte medieoppslag tyder på at Tromsø Havn har fokusert i meste laget på andre forhold enn selve havnedriften. Virksomheten havnet i alvorlig konflikt med sin største kunde, Hurtigruten. De reisende finner ikke fram, og lurer også på om bygget egentlig er et kjøpesenter.
På toppen av det hele ser det ut til at Tromsø Havn kan ha utvist til dels stor kreativitet i den økonomiske driften og tøyd regelverket ganske langt og påført kundene kostnader på feil grunnlag (gjelder ikke bare Havneterminalen). Dette spørsmålet er ennå ikke avklart, men så langt har det lekket ut at Tromsø Havn trenger å øke inntektene betydelig for å unngå økonomisk katastrofe i 2021. Da begynner avdragene å løpe.
Hva er det egentlige oppdraget til Tromsø Havn? Har Tromsø Havn vist nødvendig magemål? Ut fra dagens situasjon, burde kanskje Tromsø Havn være glad for at Riksantikvaren, Fylkesmannen og Miljødepartementet satte ned foten og krevde en kymping i de opprinnelige planene. Restauranter, gallerier og utleie av kontorlokaler kan ikke være en oppgave for et havneanlegg. Hva skjer hvis havna går konkurs? Vil havna da bli lagt ut for salg på det åpne markedet, eller må Tromsø kommune/skattebetalerne trø til?
Elefantsjuka har sin pris. Sykdommen blir ikke mer akseptabel om det er andres penger en leker seg med.