Akuttberedskapen ved Universitetssykehuset Nord-Norge er under kontinuerlig utvikling. Målet er hele tiden å gi pasientene en trygg hverdag i et langstrakt område mellom Tysfjord i sør og Kvænangen i nord.
Styret ved UNN påla i 2014 Akuttmedisinsk klinikk og ambulanseavdelingen å starte et langsiktig arbeid med å utvikle tjenesten. Hovedretningen var at UNN skal prioritere aktiv pasientbehandling og utarbeide en plan for gradvis endring av ambulansetjenesten. Endringene skal ta høyde for nye kompetansekrav, behov for rekruttering og arbeidstidsordninger. Dette innebærer et behov for strukturelle endringer i retning av færre og større stasjoner der det er hensiktsmessig. Å bremse fremtidig kostnadsøkning er også en del av det langsiktige perspektivet i dette arbeidet.
I tillegg er utgangspunktet å utnytte ressursene på en best mulig helhetlig måte, sett i sammenheng med endringer i infrastrukturen for våre ambulansebiler og båter. Vi har også et ønske om å ha flest dagambulanser på eller i nærheten av hovedaksen mellom våre sykehus i Narvik, Harstad og Tromsø.
Mange forberedelser og små justeringer er så langt gjennomført. Den siste tiden er arbeidet aktualisert gjennom mer konkrete endringer, og konsekvenser av disse.
Ambulansebåten i Bjarkøy er vedtatt nedlagt med virkning fra 1. januar 2019. Dette sett i sammenheng med etableringen av Bjarkøyforbindelsen. UNN var tidlig ute og forsøkte å få til et spleiselag med samarbeidspartnere (kommune, fylkestrafikk, politi m.fl.), men har ikke lyktes med det. Vi føler oss likevel trygg på at løsningen vil bli god, også sett i sammenheng med støtte fra ambulansehelikoptre de aller fleste dager i året.
Til førstkommende styremøte i UNN 4. oktober er det foreslått endringer på plasseringen av et fåtall dagbiler. Dette blant annet sett i sammenheng med den nye Hålogalandsbrua og kortere vei til UNN Narvik. Dagambulansene i Bjerkvik, Lødingen og Salangen, som på sikt foreslås flyttet til Gratangen, Evenskjer og Setermoen, har de siste årene vært benyttet til lengre transportoppdrag på dagtid og er i liten grad «hjemme» på stasjoneringssted. Et økende behov for transport gjør at vi samtidig planlegger utvidet åpningstid. Akuttberedskapen har vært, og vil fortsatt bli, ivaretatt av døgnbemannede biler i samme kommuner.
På Senja har vi nylig åpnet en ny og topp moderne ambulansestasjon i Ersfjord. De to andre stasjonene i Gryllefjord og på Stonglandseidet er utdaterte og ny leieavtale må konkurranseutsettes. Den muligheten ønsker vi å benytte til å vurdere en helt ny stasjon. Plasseringen av denne vil kunne medføre lenger responstid for enkelte, og kortere for andre. Men responstiden vil uansett være innenfor det som er tilfelle for svært mange andre mennesker i Norge. Her er hovedhensikten å bygge opp ett kompetent og stort fagmiljø, fremfor to mindre og mer sårbare miljøer. Før endelig vedtak vil UNN samarbeide om en risikoanalyse i sammenheng med etableringen av «Nye Senja kommune». Målet er at dette skal være klart før sommeren 2019.
Ambulansebåten i Bjarkøy har også vært benyttet til enkelte oppdrag på Sør-Senja, men har i svært få tilfeller vært en del av akuttberedskapen på Senja. Denne pasienttransporten kunne like gjerne vært gjennomført med bil, og dette mener vi vil være en løsningen for fremtida.
Innen mars 2020 vil også ambulansetjenesten i Karlsøy gjennomgås, i sammenheng med ny anbudsrunde for ambulansebåten der. Her vil en egen arbeidsgruppe bli nedsatt og kommunen involveres i arbeidet.
De så langt vedtatt og foreslåtte endringene i UNN gjøres først og fremst med faglig begrunnelse. Endringer av veletablerte systemer utløser ofte sterke følelser, og det har vi full forståelse for. Likevel er vi nødt til å tenke nytt og fremtidsrettet. Å bemanne alle ambulanser med forskriftsmessig kompetanse er en utfordring. Som en av de siste ambulanseavdelingene i landet har UNNs ambulanseavdeling fortsatt hjemmevakt på mange stasjoner til tross for at Akuttforskriften anbefaler tilstedevakt.
Siden årtusenskiftet har ambulansetjenesten gjennomgått en profesjonalisering med blant annet krav om autorisasjon som ambulansearbeider hos fast ansatte. Fagutvikling er en utfordring og rekruttering vanskelig der ambulansen har hjemmevakt. I tillegg går det tregere når det virkelig haster. Derfor er dreining mot større andel tilstedevakt en viktig del av profesjonaliseringen av UNNs ambulansetjeneste.
Fremtidens ambulansetjeneste i UNN vil være bærebjelken for det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus. Samarbeidet med kommunene må styrkes og videreutvikles slik at legevakt og ambulansetjeneste utfyller hverandre så godt som mulig. Nå legges også grunnlaget for hvordan tjenesten skal utvikles når de som bemanner ambulansene i stadig større grad har utdannelse fra høyskole og universitet. Våren 2017 ble de første paramedisinerne med bachelorgrad uteksaminert fra Høyskolen i Oslo og Akershus. Det ble i fjor startet et deltidsstudium i Bodø og i høst et fulltidsstudium i Tromsø. I 2021 vil vi få paramedisinere med bachelorgrad utdannet i Nord-Norge.
Ambulansetjenestens viktigste oppgave er å gi helsehjelp til akutt alvorlig syke eller skadde og samtidig transportere dem til sykehus. Ambulansetjenesten løser disse oppgavene i et tett samarbeid med legevaktene. Kommunene har ansvaret for den akuttmedisinske beredskapen i kommunen og helseforetakene har ansvaret for ambulansetjenesten.
Legevaktene og ambulansetjenesten utfyller hverandre, og de beste og tryggeste forløpene får vi når både legevaktslege og ambulansearbeidere rykker ut til akutt syke eller skadde, og jobber sammen for å stabilisere pasienten. Da finner de ut hva som er feil, og starter behandling.
Den nylig innførte sepsisbehandlingen i UNNs ambulansetjeneste, som i de fleste tilfeller vil skje under transport til sykehus etter undersøkelser hos fastleger eller hjemmebesøk av legevaktslege, er ett eksempel på hvor viktig samarbeidet med kommunehelsetjenesten er. Dette er UNN første sykehus i Norge med å tilby.
Profesjonalisering og spesialisering gjør at alle rammebetingelsene for drift av ambulansetjenesten endrer seg. I planlegging av ambulanseberedskap må behovet for store stasjoner med et godt fagmiljø balansere behovet for en ambulansetjeneste med så kort avstand til pasientene som mulig. Denne balansen må hele tiden vurderes, og sammen med demografiske endringer vil dette også medføre endringer i UNNs stasjonsstruktur.
Ambulanseavdelingen og Akuttmedisinsk klinikk i UNN lover å gjøre vårt ytterste for at befolkningen innenfor vårt oppdragsområde skal føle seg trygge og ivaretatt også i fremtiden.
Mer om planene, og vurderingene bak endringene i ambulansestrukturen ved UNN, kan du lese om i styrepapirene (sak 80) for 4. oktober på unn.no.