Debatt:

Folkehelsas ytterpunkter

Det undrer meg hvor lite positivitet det er å finne rundt svømmehallen, skriver fastlege Arne Haugli.

BUDSJETTSMELL: En PWC-rapport viser at uten nesten 400 ekstra parkeringsplasser, enn det som er planlagt i dag, vil tromsøbadet kunne gå med 5,3 millioner kroner i årlig underskudd.   Foto: Ronald Johansen / iTromsø

meninger

Parkinsons 2. Lov kan formuleres som at: Staten vil alltid kreve inn mere skatt, og pengene vil aldri strekke til likevel. Det burde være vel kjent.

Nå handler det altså om offentlig pengebruk, og siden jeg er fastlege og idrettslege skal vi se på hvordan penger kan brukes i et helseperspektiv.

Et nytt PET-senter i Tromsø skal undersøke 3.000 pasienter pr. år. Det kostet 550 millioner kroner å bygge, og har 40 ansatte (Pingvinavisa). Pris pr. undersøkelse blir ikke så lett å estimere, men billig blir det ikke. Det interessante er om det viser seg å være verd pengene.

Det er fullt mulig. Skal vi dømme ut fra den unisone jubel dette bygget får fra alle kanter, må man anta at det vil ha en stor helsegevinst. Vel anvendte penger.

Vil det gi den nordnorske befolkningen bedre liv, eller om ikke annet, lengre liv? Vil det redde liv? Når redder man et liv? Jeg har ikke noe godt svar, det må klokere folk avgjøre.

Et annet flott og kostbart bygg er den nye svømmehallen på Templarheimen i Tromsø, også den har naturligvis fulgt Parkinsons 2. lov, og brukt alle tilgjengelige skattepenger, og litt til. Men denne gangen er det unisone klager fra alle kanter om vanvittig pengebruk.

Kommunepolitikerne som var for byggingen får så hatten passer. Gjennomgangsmelodien er at disse pengene skulle vært brukt til helse. Men som Parkinson sier; det vil aldri bli nok penger, uansett hvor mye du har.

Pengene i prosjektet på Templarheimen ligger i et internasjonalt svømmebasseng på 50m, og en internasjonal klatrevegg på 18 meter. Klatring er ny OL øvelse, og Tromsø har fostret gode utøvere allerede. I tillegg er svømmeanlegget tilpasset barn, eldre og funksjonshemmede. Det blir et fantastisk anlegg for idrett, mosjon og trivsel.

Hva er helse? Og hvordan tar man vare på den? Med en PET-skanner, eller med svømmetrening? Hva gir mest helse for pengene: å lære neste generasjon å svømme; å få folk opp av soffan, eller å finne en metastase hos en kreftpasient?

Det finnes gode argumenter for PET-senteret, og jeg vil ikke bli oppfattet slik at jeg synes det er bortkastet. Men det undrer meg hvor lite positivitet det er å finne rundt svømmehallen, som i mine øyne vil gi en betydelige større helsegevinst for Tromsøs befolkning!

For hvis pengene skulle vært brukt til nettopp forebyggende helsearbeid, hva skulle det være?

Forebyggende helsearbeid er å få folk til å ta vare på helsa si, både fysisk og psykisk. Hva er den beste medisinen for det? Idrett. Samhold. Trening. Mosjon. Musikk. Teater. Kunst. Litteratur. Glede. Det er det som gir oss gode liv; det er det som redder liv!

Det gir oss bedre liv og lengre liv, det holder oss friske i arbeidslivet, og i alderdommen.

Tanken om at svømmehallen skal gå i balanse gjennom billettinntekter er helt fjern, den vil gå med et stort helsemessig overskudd, bare folk har råd til å bruke den, og det blir plass til å parkere der.

Lysløypa er gratis, fotballøkka er gratis. Og slik bør det være over hele linja. Det burde ikke være egenandel på forebyggende helsearbeid.