Debatt

– Vi vil synge «Æ e nordlending æ» med stolthet. Det vil vi ikke oppnå slik Bodø-miljøet opptrer for tiden

Bodø sentrum  Foto: Tore Skadal

meninger

Årsaken til at gråtekonene ble etablert er vanskelig å spore historisk. Om det var før krigen eller senere må det større forskning til for å avdekke. Men i 1970-årene eskalerte intensiteten slik at de kom fram i lyset. Vi kunne se dem i det åpne landskap. Årsaken var at Universitetet i Tromsø ble etablert, og det var til stor forargelse i Bodø miljøet. Så hva kunne Bodø gjøre for å butte opp mot hva Tromsø hadde greid å etablere? Vi må forestille oss at Bodø miljøet gransket alle muligheter og raskt kom fram til at politisk arbeid er løsningen. Dog ikke i direkte sollys, men på et skyggefullt nivå som bringer resultater. Og det får så miljøet rundt gråtekonene til. De er bare kjempeflinke i sitt politiske arbeid. Og resultatene lot ikke vente på seg.

Da det kom opp i mediene at det burde være en avdeling av politihøgskolen i Nord-Norge blir aktiviteten gira opp politisk fra Bodø. I 1997 ble ei avdeling av Politihøgskolen etablert – nettopp i Bodø til stor forundring for daværende politimester i Tromsø, Truls Fyhn, siden han hadde mottatt «sikre» signaler fra departementalt hold at Tromsø var det beste valget. Greit, dette kan vi leve med?

Men Bodø hadde ikke et universitet, noe Tromsø hadde! Hva måtte de gjøre i Bodø for å oppnå noe lignende? Vi husker at sammenslåingen av høgskolene allerede var gjennomført i 1994, så nå var målet å «oppgradere» det som da var Høgskolen i Bodø med det for øye å oppnå universitets status. Etter stor aktivitet både i Stortingskorridorene, og med sterkt politisk press, ble resultatet at 1. januar 2011 ble Universitetet i Nordland etablert etter at å ha kommet igjennom det akademiske nåløyet. Det fungerte til 31. desember 2015 da Nord Universitet ble etablert 1. januar 2016 ved sammenslåing med Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag. At Bodø miljøet ser sørover, og ikke nordover er en katastrofe for vår landsdel, og vi kan ikke sitte stille å se på at dette skjer dersom landsdelen skal bestå, ja, som landsdelen Nord-Norge.

Men et problem for Nord Universitet er at universitetsstatusen må forsvares fremover med vitenskapelig produksjon. Det ryktes i universitetskretser at statusen er noe vaklende for tida. Man må spørre seg om det bare er den akademiske snillismen som holder oppe Universitetsstatusen? De gråt seg til et Høgskole-universitet på den politiske arena ryktes det. Og det er her det store sviket ble gjort mot landsdelen Nord-Norge! Ikke så fornedrende for Tromsø by, men mot landsdelen Nord-Norge er dette en fatal handling! I stedet for å samle oss alle under paraplyen Norges arktiske universitet der Bodø-miljøet ville hatt sin rettmessige del av undervisningen og forskningen, gjorde de altså dette ekskluderende valget. Jeg vil si det så sterk at dette underminerer at vi noen gang blir en funksjonell og sterk landsdel som Nord-Norge burde ha vært!

Sykehussektoren var før årtusenskiftet preget av lokale konflikter og økonomiske problemer. Hver enkelt fylkeskommune var for liten til å ta ansvar for sykehusdriften. Det førte i 2002 til etableringen av de regionale helseforetakene (RHF-ene). Da var det en bevisst handling fra staten at administrasjonen i RHF-ene ikke skulle plasseres der regionsykehuset var lokalisert. Samtidig skulle styreleder ikke komme fra der administrasjonen var lokalisert. Den nasjonale bevisstheten om behovet for regional balansering av makt var stor. Det medførte at Helse Nord RHF ble stiftet i 2001 som et av den norske stats fire regionale helseforetak (RHF). Daværende helseminister, statsråd Tore Tønne (Ap), ble advart, men så ikke for seg at Bodø-miljøet var gravid med et Universitetssykehus. Derav havnet direktør og ledelse av Helse Nord RHF i Bodø. Og en sitter igjen med en følelse av at direktør og styreleder ble et utilsiktet verktøy for å fremme Bodø-miljøets mål? Når som PCI-saken har fosset fram i mediene, underbygger dette følelsen at verktøyet fungerer. Når så gråtekonene fortsetter sitt arbeid med å motsette seg at UNN skal bli et fullverdig universitetssykehus med samme innhold som de andre landsdelenes sykehus som St. Olavs hospital, Haukeland og Oslo universitetssykehus er dette påfallende!

Luftambulansetjenesten HFs kontor og direktør ble også plassert i Bodø. Når kontrakten for fly-ambulanse skal fornyes, er det kommet en ny utenlandsaktør med som tilbyder. Prosessen om hvem som har det mest fremtidsrettede tilbudet analyseres med fokus både på kvalitet, økonomi og fremtidig drift. Luftambulansetjenesten HFs direktør opptrer som en sannhetsfyrste ved at han kommer med sterk irettesettelse av direktøren i Lufttransport AS til mediene 20. juni 2018. Dette resulterer i at det bare underbygger følelsen at han kompletterer verktøykassen? Det er da lett å konkludere at Bodø-miljøet har fått diktere det som har skjedd i Helse Nord på en ufordelaktig måte for vår landsdel

Når det gjelder sammenslåingen av fylkene, ser vi resultatet av det politiske arbeidet som er utført av Bodø-miljøet i blant annet i vandrehallen i Stortinget. At Nordland skal beholdes som ett fylke, Finnmark og Troms slås sammen til en region som vil dekke et stort område geografisk. Men hva gjør dette med Finnmark fylke når de bli ofret for at Bodø skal få det som de vil? Vi kan selvfølgelig gratulere gråtekonene i Bodø med sitt politisk arbeid. Men for landsdelen Nord-Norge er det som før nevnt en katastrofe. Vi bør kanskje heller justere fylkesgrensene til et mer funksjonelt geografisk område! Vi kan spørre Narvik hva de mener?

Når man leser Nordlys’ lederartikkel mandag 11. juni 2018 om Nordland Fylkeskommunes iver for å stoppe arbeidet med å få jernbanen bygget videre nordover fra Fauske, styrker dette påstander om at Bodø-dominansen i Nordland fylkeskommune er reell.

Hvordan vekker man innbyggerne i de tre nordligste fylkene til å få en samordnet aktivitet mot enighet, slik at vi sammen kan bygge landsdelen vår til en slagkraftig og funksjonell enhet? Da først kan vi synge «Æ e nordlending æ» og «Jeg vet meg et land» med stolthet. Dette vil vi ikke oppnå slik Bodø-miljøet opptrer for tiden. «This is a wakeup call»!