I et debattinnlegg publisert i iTromsø 3. oktober, hevder forfatteren at målingene av luftkvaliteten i Tromsø er av så dårlig kvalitet at folk ikke kan stole på dem. Her foreligger det nok en misforståelse.

Regelverket for myndighetenes måling av luftkvalitet i Europa er strengt og felles for alle EU-landene. Alle målestasjoner for luftkvalitet i Norge måler i tråd med Det europeiske luftkvalitetsdirektivet (2008/50/EF), i tillegg til EUs kommisjonsdirektiv 2015/1480 og Forurensningsforskriftens kapittel 7. Disse målingene er standardiserte og direkte sammenlignbare, så du kan sammenligne luftforurensningsnivået i Tromsø med Oslo, Berlin og Barcelona.

At målingene er standardiserte betyr også at alle bruker de samme referansemetodene for å måle luftkvalitet, og de samme drifts- og kalibreringsrutinene for å sikre data av høy kvalitet og med lav usikkerhet. Det betyr også at det så langt bare er målinger fra såkalte referansestasjoner som anses å være av høy nok kvalitet til å kunne brukes som grunnlag for lovgivning på feltet, og også til å basere helseråd på.

Det er to typer av disse referansestasjonene, bybakgrunnsstasjoner som Rambergan og trafikknære stasjoner som Hansjordnesbukta. Bybakgrunnsstasjonene er plassert slik at de måler den samlede luftforurensningen fra alle mulige kilder, og viser det generelle luftforurensningsnivået i byen. De trafikknære stasjonene måler i tillegg ekstrabidraget fra trafikken.

Disse målestasjonene registrerer data om forurensningstype og -nivå hver time, og opplysningene legges åpent ut på portalen www.luftkvalitet.info. Slik informasjon er særlig viktig for alle med helsetilstander som kan forverres av høy luftforurensning.

Så i motsetning til hva CTO i NILUs spinoffselskap InnoSense hevder, er altså målesystemene som benyttes i Tromsø i dag svært pålitelige og godt forankret i nasjonalt og europeisk lovverk for måling av lokal luftkvalitet. Ved å trekke dette i tvil bidrar han til å villede, heller enn å veilede. Det er ikke innbyggerne i Tromsø tjent med. For norske byer kan det fort nærme seg skremselspropaganda å legge fram dårlig dokumenterte påstander om hvor høy helserisiko du løper ved å bo der.

De siste årene er det kommet en rekke rimelige målesystemer basert på mikrosensorteknologi på markedet. NILU har deltatt og deltar i flere forskningsprosjekter som involverer bruk av mikrosensorer for å få informasjon om luftkvaliteten med høyere geografisk oppløsing. Vi tror fremtiden for måling av luftkvalitet med mikrosensorer er svært lovende, men foreløpig er det ikke utviklet standardiserte metoder for kvalitetssikring av data fra denne type sensorsystemer tilsvarende for de faste referansemålestasjonene

Det arbeides med å utvikle standardisert kvalitetssikring for denne type sensorsystemer i Europa, og NILU deltar aktivt i dette arbeidet. Det foregår også en rekke forskningsprosjekter som nettopp ser på hvordan man skal sikre at slike mikrosensornettverk gir data av tilstrekkelig god kvalitet til å kunne brukes som både beslutningsgrunnlag og som generell informasjon om luftforurensning.

Vi mener at mikrosensorteknologi på sikt vil ha stor nytteverdi for norske kommuner. Et nettverk av mikrosensorer, som supplement til kvalitetssikrede målinger, vil bidra til å gi folk flest enda mer spesifikk informasjon om luftkvalitet «der de er». I tillegg vil både forskere og politikere få et enda bedre grunnlag for å i fellesskap utvikle gode tiltak som skal sikre oss alle ren luft å puste i.