I det nordiske fergemarkedet er det i dag etablert et nordisk lønnsnivå med nordiske betingelser for samtlige aktører. Et arbeidsmarked de nordiske landene kan være stolte av. Norge har en maritim klynge med over 140 milliarder kroner i årlig verdiskaping og cirka 90.000 arbeidstakere knyttet til næringen. I Danmark er det en verdiskaping på om lag 100 milliarder danske kroner og det «blå Danmark» sysselsetter over 100.000 arbeidstakere.

Vi har mye å være stolte av både i Danmark og Norge, men det kommer ikke av seg selv.

Nå vil den norske regjeringen åpne for at Color Line kan bytte ut hundrevis av norske ansette med billig arbeidskraft fra lavkostland. Dette til tross for at selskapet tjener gode penger.

Den norske næringsministeren har gjentatte ganger både til det norske Stortinget samt i offentlighetene for øvrig forsikret om at denne saken bare angår Norge, og at den ikke har noe interesse ut over det.

De danske fergerederiene Fjord Line og DFDS sier det motsatte. Nordisk råd sier og nå det motsatte, og har sendt en formell henvendelse til Nordisk Ministerråd. Fagforeninger i hele Norden sier det motsatte, og ikke nok med det, også andre nordeuropeiske fagforeninger sier nei til denne norske endringen. Alle disse aktørene engasjerer seg fordi de mener denne endringen ikke bare vil endre sammensetningen av mannskap på de to Kiel fergene, men at de vil endre mannskapssammensetningen i hele det nordiske fergemarkedet samt i Østersjøen over tid.

Flere og flere aktører i Norden frykter nå en dominoeffekt ved en norsk beslutning som vil ødelegge det som fram til i dag har vært et godt arbeidsmarked med nordiske lønns- og arbeidsbetingelser.

Undertegnede støtter sjøfolkene fullt ut. Å gå tilbake i tid og utvikling er ikke bare galt, det er gammeldags og dårlig politikk.

I denne saken bør statsråden og den norske regjeringen legge prestisjen til side og følge en god norsk fjellvettregel, «vend i tide – det er ingen skam å snu». Noen ganger kan det være lurt og rett og slett la fornuften seire. Nordens sjøfolk hører sjøen til, bygg politikken deretter.