I sommer avslo Mattilsynet Salmars søknad om seks prosents kapasitetsøkning ved Skårliodden, en oppdrettslokalitet nordøst av Senja. Dette er der Gisundet møter Malangen, en nasjonal (vill)laksefjord. Men Salmar gir ikke opp så lett. Nå søker de om utvidelse fra 3.600 til 6.000 tonn biomasse – altså ei kapasitetsøkning på 67,7 prosent. Naturvernforbundet er fullstendig imot dette.

Mattilsynet sentralt fastholdt avslaget, som regionkontoret hadde gitt i april. Avslaget er i all hovedsak gitt med grunnlag i lusetilstander og lusebehandlinger ved Skårliodden. I søknaden Salmar nå har sendt inn, ser Mattilsynets bare tre-fire måneder gamle vurderinger å være forbigått i stillhet

Stadige behandlinger

På barentswatch.no kan man se Salmars innmeldte lus og behandlinger på Skårliodden de siste årene. Her er en kortfatta oversikt:

I 2015 nådde lokaliteten en foreløpig topp i uke 36 og 38, med 0,27 hunnlus per fisk. Da valgte man å badebehandle med deltametrin på hele anlegget. I uke 39 falt så antall hunnlus per fisk til 0,11. Men allerede i uke 45 skvatt antall telte hunnlus til 1,35 per fisk. Det var på 0,3 i uke 47, før tellingene stoppet. I 2016 lå lokaliteten brakk.

I 2017 satte Salmar ut ny fisk i anlegget på våren. I uke 24 satte de ut rensefisk – nærmere bestemt 42.446 rognkjeks. Det var ikke nok. I uke 29 satte de ut 77.054 rognkjeks til. Så begynte likevel lusetallene å stige, og lå rundt 0,2 hunnlus per fisk de siste ukene av året.

I 2018 fortsatte tallene å stige til rundt 0,4 hunnlus per fisk i uke 15–18. Nå begynte man å nærme seg perioden hvor smolten går ut i havet, og hvor lusegrensa er satt til 0,2, Dermed badebehandla man deler av Skårliodden med «annet virkestoff». Hva enn det var, ser det ut for å ha tatt kverken på lusa på rekordtid.

Salmar meldte inn 0,0 hunnlus per fisk i fire uker. Når lusa så kom tilbake, pøste man på med 51.343 rognkjeks i uke 25. I løpet av ett år satte de altså ut over 170.000 rognkjeks, i ett anlegg, uten at det har gitt nevneverdig kontroll med lusetallene. For i høst nådde lusetallet 0,44 hunnlus per fisk, og i uke 39 og 40 gjennomførte Salmar mekanisk avlusning på anlegget.

Lusemidler og rekedød

Du skal være bra farga av propagandaen fra oppdrettsbransjen for å være med på at dette er akseptabelt, ikke minst når man setter de siste år og måneders nyheter i sammenheng med historikken fra Skårliodden og omegn. Salmar er også involvert i den enda større lokaliteten Trettevik noen få kilometer lenger ut i Malangen.

Der har man i år behandla både mekanisk og med anna virkestoff, mekanisk i 2017, med hydrogenperoksid og emamectin benzoat i 2016, og med deltametrin i 2015 og 2013.

Også andre lokaliteter i og rundt Ytre Malangen har drevet behandlinger og sprengt lusegrenser. Azametiphoz, deltametrin, emamectin benzoat og hydrogenperoksid er brukt ved en rekke anledninger, i tillegg til rensefisk og mekanisk fjerning. Kanskje ikke så rart at fem rekebåter i området i 2013 var blitt til null i 2016. Rekefangstene stupte så mye at det ikke var drivverdig for fiskerne.

Rekefiskere langs hele kysten har siden før årtusenskiftet mer og mer påstått sammenheng mellom oppdrettsvirksomhet og desimering av rekebestandene. Oppdrettsbransjen har arrogant avvist dette. Men i år har fiskerne fått stadig mer støtte fra forskere og mange andre. I august kom nyheten om at rekebestandene langs kysten er halvert på ti år.

I Lyngenfjorden og Ullsfjorden er tilstandene enda verre. Der er rekefangstene nå bare en tidel av hva de var for fem-seks år sida. Samtidig kommer forskere med bekymringsmeldinger om at en del lusemidler er langt farligere enn tidligere antatt.

De opptrer etter alt å dømme i skadelige mengder mye lenger unna anlegg og brønnbåtenes dumpinger enn de grensene man har satt, grenser som bransjen attpåtil bryter.

Salmar sliter

Hvor er så Salmar i dette nyhetsbildet? Nær sagt overalt, som de andre store aktørene. I Troms er de kanskje mest kjent for å ha knytta til seg Irene Lange Nordahl, tidligere stortingsrepresentant for Senterpartiet.

«Vi bruker ikke hydrogenperoksid til avlusning», fastslo hun for to år sida, som samfunnskontakt for SalMar Nord på et åpent møte i Kvaløyvågen i Tromsø. Bare noen få dager senere ble hun og konsernet avslørt, da de brukte det kitinhemmende stoffet i et oppdrettsanlegg like ved. Både før og etter dette er det flere ganger brukt omstridte lusemidler der.

I fjor høst satte Salmar ut fisk i si såkalte havmerd i Trøndelag. Den var hevdet å være rømningssikker. Men i høst krenget den, og laks rømte. Det er fortsatt ikke avdekket hvor mange. Slike havmerder og -farmer sies det skal bringe oppdrettsbransjen videre, men dette er slett ikke konsekvensutreda.

Og ved Håbranden er det heller ikke så lite lakselus som man har forespeilet. I løpet av året som er gått har man satt ut over 160.000 rensefisk der. Ifølge veterinæren som kanskje vet mest om fiskeoppdrett, så er bruken av rensefisk elendig fiskevelferd, med en dødelighet på nær 100 prosent.

Naturvernforbundet ønsker at all fremtidig vekst i oppdrettsbransjen skal komme i skikkelige lukka anlegg, fordi det virker. Skårliodden er et særdeles dårlig sted å ture videre som før.