Debatt:

– De usynlige barna blir synlige for idretten

Mener aktivitetsguiden ikke er et tiltak for fattige, men et inkluderingstiltak. Økonomi er bare en av flere barrierer.

TRONDHEIM 20090526: Unge gutter pÃ¥ fotballtrening. Trener fotball. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX NB! Modellklarert til redaksjonell bruk  Foto: Kallestad, Gorm

meninger

Når barna har det bra, har ofte foreldrene også det bra. Så enkelt, så vanskelig.

Et barn som har venner, trives og får være barn på barns premisser er ofte et barn som er glad. Dette er et mål for oss, uavhengig av hvem dine foreldre er. For å få dette til har vi en målrettet jobb å gjøre. Da må vi vite hvem vi skal hjelpe.


Idrettsforbundet åpner likevel for støtte til aktivitetsguidene i Tromsø:

Aktivitetsguidene i Tromsø har hjulpet 350 fattige barn inn i idretten

Tromsø idrettsråd fikk denne uka beskjed om at Norges idrettsforbund likevel vil åpne for at Tromsø idrettsråd kan søke midler til aktivitetsguider, etter først å ha vært kritisk til prosjektet.

 

«Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv» er Barnekonvensjonen art .31. Vi har også fritidserklæringen fra 2016. Det er stor enighet om viktigheten av at alle barn skal ha en fritidsaktivitet. Noen barn trenger dette mer enn andre.

Barnefattigdommen er dessverre voksende. Men det trenger ikke alltid være økonomiske grunner til at barn står utenfor. Idretten, og andre frivillige organisasjoner, har sine koder og uttrykk for hvordan ting fungerer i en organisasjon basert på frivillighet og dugnad. Ofte en balanse mellom forpliktelser og rettigheter. Er du ny i idretten er det mange ting å lære, og snakker du i tillegg et annet språk og er fra en kultur hvor organisert fritidsaktivitet kanskje ikke eksisterte sier det seg selv at her har både du og vi en jobb å gjøre.

Når Tromsø Idrettsråd startet Aktivitetsguide i 2014, var det med kunnskap og erkjennelse av at ingen fylte avstanden mellom familien og svømmehallen, idrettshallen eller skiløypa. Et hull ingen tok ansvar for, men som ikke på noen måte kunne overlates til tilfeldighetene. I noen idrettslag finnes det enkeltpersoner som viser ekstra oppmerksomhet og omsorg for barn de vet står utenfor, og hjelper dem inn.

Men altfor ofte vet ikke idrettslagene om disse familiene og barna, de er mer eller mindre usynlige. Det disse usynlige familiene trenger fremfor alt er at noen ser dem og tar dem på alvor. Det betyr at familien får hjelp til å skaffe noen av de forutsetningene de trenger for at barna deres blir likeverdige deltakere i idretten på lik linje med de andre. For noen handler dette om å få hjelp til det økonomiske, for andre handler det om språkbarrierer og kulturforskjeller. For mange tromsøværinger kan det handle om alle disse 3! Aktivitetsguide er ikke et tiltak for fattige, men et inkluderingstiltak. Økonomi er bare en av flere barrierer.

Jobben til en aktivitetsguide er svært allsidig og har mange oppgaver. Det handler blant annet om at jenter i Norge har de samme rettighetene og mulighetene for idrett som gutter. Rettighetsarbeid og verdiformidling. Det er ikke alle dette er like naturlige for. Kommunikasjonen er ofte på norsk og et annet språk, altså også tolketjeneste.

I noen familier må det drives motivasjonsarbeid. Hvorfor skal barna ha en fritidsaktivitet? Barneperspektivet formidles, og betydningen av foresatte sin rolle i barns aktivitet. Vær en støttende og interessert foresatt til dine barn og deres aktiviteter. Aktivitetsguidene formidler kravet og forventningene om dugnad i idretten. Uten dugnad dør barne- og ungdomsidretten.

Om du er trener, lagleder, baker kake, panter flaske, selger lodd eller dopapir, sitter i styret eller andre verv. Det er dugnad, og når alle bidrar oppnår vi både fellesskap og glede. De usynlige foreldrene er fremtidige ressurser i idretten. Vi må bare sørge for at de får verktøyene for å kunne bli det. Det er dette som er brubygging, skape muligheter for å både kunne nå og forstå hverandre, til barnas beste.

Vi vet Tromsø kommune skjønner at denne jobben som gjøres av aktivitetsguidene i idretten ikke bare handler om idrettsdeltakelse, men om så mye mer, med betydning for hele samfunnet. Ikke minst for det enkelte barn. NIF anerkjenner også omsider denne måten å jobbe med inkludering på. Dette er vi utrolig glade for, på vegne av våre usynlige familier som nå opplever å bli sett og tatt på alvor. Det er vel det som også er inkludering?