Undertegnede har ingen behov for å ta min kollega Helge Skog i forsvar, det synes jeg han gjør utmerket godt på egen hånd, men når sjefen for Buktafestivalen fortsetter å kverne ut et feilaktig bilde av hva vi driver på med i våre spalter, for ikke å si hva vi angivelig ikke driver på med, føler jeg et behov for å korrigere. Om ikke annet, så for å berolige ham om at det står langt bedre til enn han åpenbart tror.

Vi har drevet det redaksjonelle konseptet Feedback i ganske nøyaktig tre år nå. Dette produktet har helt sikkert sine mangler, vi treffer neppe alle, men vi prøver stadig å bli bedre, slik man alltid skal, og innenfor de rammene vi selv ønsker. Akkurat som Buktafestivalen selv gjør. Det er likevel ganske snålt, enn si forunderlig, å bli kritisert av Bukta-sjefen for at vi ikke tar ny og/eller lokal musikk på alvor.

I sitt foreløpig siste innlegg freser han følgende: «Hvor var dere under Insomnia? Hvor er dekningen av Blårocks nye satsning? Hvor er anmeldelsen av The Modern Times sin nye singel? Hvor er fortellingen om Ondt Blod og Lüts europaeventyr, eller Lisa Skoglunds pågående studioinnspilling? Siste konsertanmeldelse var så vidt jeg kan se gjort i august. Kanskje ikke så rart når dere tror alle klubbene er døde. Hvor er aktualitetene? Hvor er bredden? Den er fraværende»For å svare konkret:Insomnia kunne sikkert vært bedre dekket av oss. Det hadde med noe så kjedelig som journalistressurser å gjøre, da vi var godt til stede de to foregående årene. Det er ingen unnskyldning, men en forklaring. Kritikken er således delvis berettiget. Neste år stiller vi igjen, og vi har da vitterlig skrevet flere saker rundt årets festival, så helt bekmørkt har det ikke vært.

Dekningen av Blårocks nye satsing skal vi selvsagt skrive om når den tid forhåpentlig vis kommer, men enn så lenge har det bare vært et eierskifte. Dét er en næringslivssak, og den har vi skrevet. Når arrangementene og bandene og programmene kommer, skal vi skrive om det, og det vil glede oss oppriktig om stedet fremover vil være med å øke konsertvirksomheten i byen. Vi har ingen antikampanje mot noen, ei heller Blårock. Bare å antyde noe så fjernt er totalt meningsløst og tuftet på hule antagelser helt uten rot i virkeligheten.

Modern Times har gitt ut to skiver. Begge ble anmeldt av oss. Det vil vi også gjøre når de slipper ny skive. Singler prioriterer vi så å si aldri, verken fra lokale eller internasjonale artister, for den saks skyld. Vi har intervjuet dem en rekke ganger, både hele gjengen og enkeltmedlemmer i bandet, samt anmeldt dem live. Ingen aviser i dagspressen i hele verden har skrevet mer om Modern Times enn oss.

Ondt Blod og Lüt har vi skrevet opp og i mente om. Vi har intervjuet begge en rekke ganger, vi har anmeldt skivene deres, og dette kommer vi selvsagt også til å fortsette med. Vi heier på begge to og ønsker dem all utebys og europeisk suksess de måtte få. I 2018 hadde vi 18 saker om Lüt, og hittil i år 5. For Ondt Blods del er tallene 12 og 6, den siste en sak om at de skulle varme opp for Gluecifer i Oslo.

Lisa Skoglund har vi intervjuet en rekke ganger, og hun er en artist vi følger godt med på. Når hennes første album kommer, vil vi selvsagt anmelde det også.

Vi tar i det hele tatt sikte på å anmelde det meste av skiver som kommer ut med lokale artister, og skriver derfor jevnlig om dem, både i form av anmeldelser og intervjuer, og selv om vi overhodet ikke dekker over alt, har vi også temmelig bra dekning av rock, pop, metal, soul, punk, jazz, country m.m., fra lokalt til internasjonalt repertoar.

På hip hop har vi Jørgen Nordeng som fast skribent, en av de mest kunnskapsrike og velformulerende i hele landet på dette området. Vi anmelder et sted mellom 150 og 200 skiver i året. Nye skiver med ny musikk, laget av både gamle og unge.

Fravær av bredde og aktualitet? Ærlig talt, Lasse. Her har du tatt for lite, eller for mye, Møllers tran. Påstanden er uansett en total skivebom.

Vi er selvsagt ikke perfekt. På langt nær. Vi kunne sikkert vært mye bedre, men fakta faen er at vi uansett skriver fire sider hver eneste fredag med musikk, i tillegg til masse artikler som går rett ut på nett. Vi prioriterer lokale band og artister, og vi supplerer med en miks av nasjonale og internasjonale storheter vi mener det er interessant å skrive om, og luker også ut noen mindre kjente navn vi ønsker å løfte opp og frem. Mange av disse artistene, gamle som unge, har sågar havnet på Buktafestivalens scener.

At vi også skriver om eldre navn, eldre musikk og tilårskomne artister, attpåtil i nekrologs form, ser jeg heller ikke problemet med. Våre dypdykk spenner over hele fjøla, og er alt fra fjollete lister til blodseriøse og forsøksvis faglig vettige artikler om temaer vi mener å føle oss kompetente på. Vi slipper også til interessante stemmer utenfra og har lav takhøyde for våre stoffvalg, annet enn at de alle skal uttrykke en sann glede for musikk.

Og det er jo slik musikken er. Gammel eller ung? Oppløst eller gjenforent? Ny og fremadstormende? Trad eller genre- og grensesprengende? Hvis vi er interessert, skriver vi om det. Akkurat slik jeg vil anta at Buktasjefen og hans medhjelpere tenker når de skal snekre sammen et program. Det er denne miksen som gjør et program bra, akkurat som den er utgangspunktet for vår musikkdekning.

Vi tror heller ikke at alle klubbene er døde, og vi latterliggjør ikke huskonserter, og det vet også Buktasjefen. Men det er jo mye lettere å hevde at andre mener noe, for så å angripe det. Det blir derimot ikke mer rett av den grunn. Undertegnede har sågar ramset opp flere aktive og gode klubber, og skrytt av dem. Og uttrykt min sørgmodighet over de som legger ned. Jeg kommer til å fortsette med begge deler.

Å angripe Feedback/iTromsø for manglende musikkdekning, og hevde at den mangler aktualitet og bredde, er ganske snålt, og vanskelig å forstå, all den tid de fleste aviser i landet bygger ned sin dekning, mens vi i stedet holder stand og skriver masse om det.

Når en stor del av dette stoffet attpåtil tar for seg nettopp de artistene som spiller eller har spilt eller skal spille på Buktafestivalen, fremstår kritikken desto mer uforståelig.