I stedet har kommunestyret fått et saksdokument med misvisende informasjon og uten prinsipielle vurderinger. Innholdet er egna til å skape uro i mange skolekretser og mange bydeler.

Da kommunestyret behandla skolestrukturen på Tromsøya i mars 2017, presenterte Høyre et forslag om å utnytte kapasitet ved å endre kretsgrensene. Elin Jørgensen (Rødt) spurte hvordan de hadde tenkt å ivareta nærskoleprinsippet.

Det er fortsatt et godt spørsmål. Jørgensen er nå leder i utdannings- og oppvekstkomiteen, og onsdag fikk hun hele komiteen unntatt Miljøpartiet De Grønne med seg på å bryte med nærskoleprinsippet, etter at administrasjonen har utreda at dette er lovlig.

Asbjørn Bartnes, en av innleggsforfatterne.

Også vi har forståelse for at kapasitetsproblemene må løses og at det er fristende å ty til ledig kapasitet andre steder i byen. Problemet er at nærskoleprinsippet skal ivareta barnas beste, og dette er viktigere enn økonomiske og andre hensyn.

En doktorgradsavhandling i juss fra UiO slår fast at norske kommuner feiltolker opplæringsloven når de lar kapasitetsproblemer ved den nærmeste skolen slå i hjel hensynet til barna. Ordet «nær» i nærskole handler ikke bare om geografisk avstand. Det handler også om tilhørighet og nærmiljø.

Vi skjønner godt at dette er en vanskelig sak og at «alle ikke blir fornøyd uansett», som medlemmene av oppvekstkomiteen vektlegger. Det handler ikke om å bli fornøyd. Det handler om å finne de totalt sett beste løsningene. Vi håper fortsatt at diskusjonen kan bli avgjort av skolefaglige argument som ivaretar elevene.

Misvisende om støtte til splitting: Da et enstemmig kommunestyre gikk inn for å regulere skolekretsgrensene, handla saka om hvilke barneskoler som skulle sokne til hvilke ungdomsskoler, ikke om å splitte opp barneskolekretser.

Nå skriver administrasjonen til kommunestyret: «Prinsippet administrasjonen la til grunn, om at skolekretser ikke skal splittes ved overgang til ungdomsskole, har flere av høringsinstansene sagt seg uenig i».

LES OGSÅ: Nå skal disse foreldrene påvirke kommunestyret (For abonnenter)

Dette er misvisende, siden det gir inntrykk av at mange er enig i oppsplitting av skolekretser. I høringsrunden i 2017 om regulering av kretsgrensene var ikke dette et tema. Likevel advarte flere av høringsinstansene mot å splitte barneskolekretser ved overgangen til ungdomsskole.

Av 15 høringsuttalelser tar tre til orde for at oppsplitting kan vurderes (Sommerlyst FAU, Ungdomsrådet og Utdanningsforbundet).

I den siste høringsrunden er det fire av 15 høringsinstanser som støtter ei oppsplitting. Det er ikke godtgjort at det var kommunestyrets intensjon å splitte skolekretser, administrasjonen har selv lagt til grunn at det ikke skal skje, og nå gir de en syltynn begrunnelse for snuoperasjonen.

Det er heller ikke her gjort ei vurdering av hva som er barnas beste. Skoleelevene i Tromsø fortjener høyere kvalitet på saksbehandlinga.

Misvisende om trafikksikkerhet: Administrasjonens saksfremlegg diskuterer trafikksikkerhet i lys av tidligere innvendinger, men begrenser seg til å friskmelde Dramsvegen som skolevei, og gir derfor et inntrykk av at dette er ivaretatt.

Innstillinga sier ingenting om at elevene ved hele Prestvannet skolekrets og deler av Gyllenborg skolekrets har meget farlige tilslutningsveier til Dramsvegen, som ikke er tilrettelagt med fortau og overganger.

For at Opplæringsloven skal være oppfylt, må en dermed forvente at det vil komme krav om utbedringer som kan bli dyrere enn å etablere brakkerigg på Bymyra, slik FAU ved Prestvannet, Gyllenborg og Bjerkaker skole nå stiller seg bak.

Administrasjonen og oppvekstkomiteen har skjøvet problemet fra den ene skolekretsen til den neste. Det begynte med Fagereng, så Gyllenborg, så Prestvannet. Argumentene for og imot er like gyldige alle steder, så dette er en lite fruktbar runddans.

Problemet med manglende skolekapasitet går ikke bort ved å la skolekretsene krangle om hvem som skal sitte igjen med pest og kolera. La oss plassere saken der den høre hjemme: Den løses bare gjennom langsiktig politisk planlegging som sikrer nødvendig kapasitet. Og dette må støttes opp av midlertidige løsninger som ivaretar elevene.

Planlegging og forutsigbarhet: Vi håper kommunestyret går imot innstillinga i onsdagens møte. Hvis ikke er saka egna til å skape bekymring i alle skolekretser og alle bydeler, ved at kommunestyret fra år til år må trekke nye skolekretsgrenser.

Det er vanskelig å se at dette er forenlig med den forutsigbarheten kommunen har sagt at foreldre og elever må ha, og som loven legger til grunn.

Vi regner med at de politiske partiene ved inngangen til valgåret vil vise at de tar helhetlige grep om skolestruktur, miljøhensyn, trafikksikkerhet og byutvikling generelt. Vi har tro på at kommunestyret kan sette barnas beste, nærskoleprinsippet og hensynet til miljø og klima foran.

Lag en plan, og finn gode midlertidige løsninger. Brakkerigg på Sommerlyst er ei slik midlertidig løsning som er trafikksikker, billigere, tar hensyn til miljøet og ivaretar barnas beste.