Her er historien om samfunnskontakten som mista bakkekontakten, da han ville dekke over oppdretternes skjødesløse bruk av fjordene.

I sommer og høst har lusebehandlinger blitt satt i sammenheng med dårlig helse og død for reker og krill i Lyngen, i Kvænangen og i Altafjorden. I Tromsø er rekeselgerne bekymret, som fiskere og fjordfolk, og det er forståelig. Det handler om livet i havet. Det vil si ressursgrunnlaget deres. Den massive kritikken har fått fart på oppdrettsbransjens «skrive- og taleføre». Det er ikke få pussige utspill vi nå ser fra den kanten.

Les også: Rekedøden har nådd Tromsø: - Vi leter etter nye fangstfelt

La oss ta for oss en riktig røver, samfunnskontakten til Lerøy Aurora, Krister Hoaas. I et debattinnlegg legger han ut mot journalistene, og oppfordrer til å finne fakta hos Barentswatch. Han får tilsvar fra Fiskarlaget Nord, som påpeker manglende registreringer av behandlinger. Tre av fire lusebehandlinger ble feilrapportert i Nord-Norge, avslørte NRK i fjor. Barentswatch har sjøl gått gjennom og rettet opp i det de mener var feil. Likevel er fortsatt rundt 2.000 behandlinger registrert brukt med «annet virkestoff». Hvilke stoffer som er brukt i disse tilfellene får altså offentligheta ikke vite om.

Men slike bagateller teller ikke for Hoaas. Han kan fortelle at han har sett på VetReg-data fra Mattilsynet, og mener han kan berolige alle. Det bør ingen la seg gjøre. Ikke bare fordi argumentene er tvilsomme. Vi har nemlig også gjennomgått nevnte data fra Mattilsynet. De viser at 11 av 28 uttak av lusemidler, til Lyngenbassenget siste fem-seks år, aldri er registrert som behandlinger i Barentswatch. Hele 8 av de 11 gjelder Lerøy Aurora.

Les også: Vil ha totalforbud mot utslipp av lusemidler

For eksempel er Lerøy Auroras uttak av Emamektin 19. september i år, til lokaliteten Follesøy, fortsatt ikke registrert som behandling på barentswatch.no. Oppdretterne skal rapportere ukentlig. Samme konsern og lokalitet er heller ikke registrert med behandlinger etter uttak av Deltametrin i august 2017 og en type slice i oktober 2016. Dessuten er selskapets uttak av Emamektin til Uløy og Salmars uttak av det samme til Klokkstein i uke 39 i fjor like usynlige hos barentswatch.no. Og 14. november i fjor tok Lerøy Aurora ut Emamektin til lokaliteten Gourtesjouka i Kåfjord, men ifølge Barentswatch er det ikke registrert ei eneste behandling med medikamentet der i fjor. Samme misforhold er tilfelle i 2015 for selskapets lokalitet Kågen, for Arnøylaks ved lokaliteten Uløybukt, og for Eidsfjord Sjøfarm ved Russelv, samt for Lerøy ved Russelva i 2014 og Salmar ved Klokkstein i 2013.

Og lista stopper ikke der. Barentswatch har heller ikke registrert behandling da Lerøy Aurora tok ut Azimethiphos til lokaliteten Skarvestein nordøst i Lyngenbassenget i mai i fjor. Det jobbes internasjonalt for å totalforby Azimethiphos, fordi dette og andre organofosfater anses å være svært helseskadelig for oss mennesker.

Lerøy Aurora tok også ut over 575.000 kg Hydrogenperoksid i uke 18 og 19 i år – begge til lokaliteten Kåvika. Det er svimlende store mengder. Dette kommer i tillegg til at store mengder Deltamethrin og Cypermethrin er tatt ut tidligere år.

Det som nå skjer i Troms og Finnmark er så langt ifra unikt. Rekefiskerne har sendt bekymringsmeldinger om oppdrett og rekedød siden 80-tallet. En av de få som er igjen, Tor Inge Larsen, har sagt fra om en rekke tilfeller sida 2009. For eksempel da Vega Sjøfarm meldte avlusning med Deltametrin i 2015. Sannheta var at de kombinerte Deltametrin med Azamethiphos. Stoffene er giftige nok hver for seg, men sammen er de enormt dødelige for reker og andre skall-/krepsdyr. Larsen har opplevd flere lignende tilfeller, og ser fjorder hvor det knapt er reker i flere år etterpå.

Han mener også det bare er tull, når Hoaas og andre argumenterer med at en del oppdrettsanlegg ligger langt fra rekefeltene. Rekefiskerne vet at reka tidvis trekker på grunnere vann enn rekefeltene, blant anna for å gyte. Reka er kort sagt overalt. Men oppdrettsbransjen jobber iherdig for å få seg og meg til å tro noe anna, og på toppen av det hele jobber de for å få fjerna rekefelt. Først dreper de rekene. Så vil de radere rekefiskerne ut fra kartet.

Naturvernforbundet avviser ikke at det kan være flere årsaker til at reker og andre dyr i havet dør i hopetall. Men fiskernes erfaringsbaserte kunnskap, og stadig mer forskning, viser at utslipp av lusemidler må være en betydelig årsak til at rekefangstene langs kysten stuper. Vi registrerer at Sjømat Norge ønsker dialog. Men deres ønsker om dialog går alltid hånd i hånd med både lederes og medlemmers undergraving av fakta. Som når Hoaas går opp som ei løve.