Likevel, burde vi ikke gjøre litt ekstra stas på alle de som kommer hit? Jeg tenker ikke på et gigantisk turistanlegg for å tjene penger, men noe morsomt man ikke har andre steder i verden. Det skal nemlig nesten ingenting til for å glede turister.

Hvis man er i Kongsparken om vinteren ser man voksne mennesker ake nedover bakken som om de aldri har sett snø før, noe mange av dem selvfølgelig aldri har. Derfor er det glimrende at planene for den nye Prostnesetparken har lagt inn en liten akebakke. Den kommer til å bli en av de mest populære turistattraksjonene i hele landsdelen. Men hvorfor stoppe der?

Det finnes flere byer i verden som har en årlig festival for snø- og isskulpturer, som Sapporo i Japan og Harbin i Kina. Det er fantastisk at vi også i år får en slik festival i Tromsø! I tillegg til skulpturer kan det bygges gigantisk snøborg med kafe og servering på innsiden. Hvis det er kaldt nok kan man lage en skikkelig utendørs isbar. Det finnes ingenting i veien for at ikke Tromsø skal ha noe liknende. Prostnesetparken er et utmerket sted for slike ting i fremtiden.

De som har passert Verdensteatret de siste dagene har sett lysdekorasjonen på fasaden. NODA har projisert bilder på fasaden i forbindelse med deres fire-årsjubileum. Tromsø har mange fasader som kunne brukes som lerret for lysdesign. Rødbanken, for eksempel, ville vært et fantastisk skue med bevegelige bilder og lys.

Tromsø Internasjonale Lysfestival ville vært en super måte å feire at det ikke finnes en større by med mørkere vinter. Tromsøbrua venter på en slik festival. Hver eneste av søylene, eller pylonene, burde lyses opp med forskjellige farger. Det ville skape et fargespill som ville få lysene på Eiffeltårnet til å se ut som et middels juletre.

Noe av det jeg virkelig savner er en mer kreativ måte å lage byrom på. I planleggingen av byrom er vinteren ofte ikke en egen årstid, bare «ikke sommer». Da skal parker og plasser skal ligge i dvale til neste sommer. Men hos oss er det «ikke sommer» nesten hele året.

Prostnesetparken har riktignok lagt inn akebakke og isbane, ved at det skal spyles vann på flaten. Hvorfor stoppe der?

Hva med «vinterbenker» som er delvis innebygget, med oppvarmet sete?

Hva med en funky gapahuk, som kan demonteres om sommeren?

Hva med noe så enkelt som en urørt flekk som folk kan rulle seg i og kaste snøballer i?

En av sentrums viktigste attraksjoner var den lille snøflekken i Kirkeparken. Og hva med skikkelig lyssetting som gjør mer enn å lyse opp, men skaper en trolsk vinterstemning?

Ingen har så mye vinter som vi har, så må vi finne opp dette selv. Det koster mer enn å kjøpe inn bymøbler designet for sommerbyer rundt om i verden. Men vi får desto mer igjen for det.

Jeg har tilbrakt en februar i Berlin, en nedtrykkende opplevelse sammenliknet med samme by i mai. Det lærte meg at det er galskap å reise sørover i februar. Tromsø i februar er som å leve i en katedral, så lenge vi ikke regner bort. Nesten ingen steder i verden er vinteren årets fineste årstid, og Tromsø er et av få vinterreisemål der turistene skal noe annet enn å stå på ski.

Der sørligere strøk venter til vinteren går over, må vi omfavne den for hva det er verdt.