Først publisert i Troms folkeblad 9. november.

Snoking i den private sfære og offentlig gapestokk? Nei, offentliggjøring av skattetallene er en viktig del av demokratiet og åpenheten i det norske samfunnet.

Klokka syv tirsdag morgen ble skattetallene for 2017 tilgjengelig for media og allmuen. Det gir et viktig innsyn i lønnsdannelsen i Norge. Men det er også viktig å minne om at dette handler om nettotall med mange mulige feilkilder. Bidraget til fellesskapet ligger imidlertid i åpent lende og gir oss alle anledning til å granske rettferdigheten i systemet.

Skattetallene er ikke lenger «julaften» for de som vil granske inntekt, skatt og formue til naboer og arbeidskolleger, uten å blottlegge innsynet for dem det gjelder. Innstrammingen som er gjort, blant annet at du som undersøker legger igjen spor etter deg, har gitt mindre interesse for å søke etter tall, men bremser også kollektivets anledning til å granske både enkeltheter og helhet. Skattetallene bør på prinsipiell basis våre åpne og tilgjengelige, nettopp for demokratiets kontroll.

Obstruksjon av innsikt nører opp under at det skal være så tabubelagt å tjene penger og flagge at man skaper verdier og bygger opp formue. Den sære redselen for at dette skal være offentlige tall er en etisk raritet. I virkelighetens verden er det verken umoralsk eller betenkelig å tjene penger, spesielt når vi vet at skattesystemet er diffrensiert, og at svært mange reinvesterer pengene og skaper ny aktivitet i lokalsamfunnet, slik vi ser tydelig blant annet i Midt-Troms.

Derimot er det viktig at alle bidrar til fellesskapet, etter evne. Det er her den demokratiske rollen ligger, og som gjør åpenhet rundt tallene viktig og riktig.

Det som imidlertid er viktig å ha med seg når Folkebladet og andre medier viderformidler tallene, er at det dreier som om alminnelig inntekt, som i praksis er inntekt minus fradrag. Fradrag kan være så ymse, blant annet renteutgifter på gjeld. Det sier seg selv at dette kan gi store utslag — og dermed må listene granskes med forbehold og normal kritisk sans. Har du riktig store fradrag, kan du ende opp som nullskatteyter. Og det er ingen forbrytelse.

En annen feilkilde er naturligvis at disse tallene skal bearbeides etter justeringer og eventuelle klagerunder, eller at man opererer med et framførbart underskudd. I forhold til formue gjelder det også å holde hodet kaldt, slik at man tar med ulike skattemessige forhold i betraktning. Dette er ikke penger som er saltet på en bankkonto. Listene sier oss likevel en hel del om hvilke bransjer og aktører som tjener godt og har grunnlag for oppbygging av formue.

Like viktig er det å få med seg at den påståtte offentlige armoden står i sterk kontrast til at lønnsdannelsen i offentlig sektor har tatt helt av, slik riksrevisjonen kunne dokumente i «oppvarmingen» til tirsdagens tallslipp. Dette bør i det minste debatteres i tida som kommer, uten at den toneangivende forklaringen er hugget i stein. Nemlig at offentig sektor må konkurrere med privat sektor om fagfolk.

Det vil i tilfelle gi en spiral som er vanskelig å stoppe.